Bone Thugs-N-Harmony: Hva er deres beste fra 2000-tallet?

Etter gårsdagens bloggpost om Kokane og Ruthless Records føltes det også riktig å dra Bone Thugs-N-Harmony fram i lyset igjen.

EP-en Creepin on ah Come Up (1994) og debutalbumet E. 1999 Eternal (1995) er essensiell lytting, mens niendealbumet E. 1999 Legends er varslet i løpet av året.

Her er mine to Bone Thugs-anmeldelser, og jeg lurer på om Strength & Loyalty (2007) er deres høydepunkt på 2000-tallet. Sjekk også ut denne klassiske anmeldelsen.

Bone Thugs-N-Harmony
Thug World Order
Ruthless Records/Warner 2002
4/6

«What you’re about to witness is the rising of a thug nation, and the beginning of a thug world order», heter det i introen på comebackalbumet til hiphopkvartetten Bone Thugs-N-Harmony. De har nok helt rett, for gangstamoten brer om seg til alle klodens hjørner – bare synd at Bone-gutta neppe får være med å høste fruktene.

Cleveland-gutta ble oppdaget av Eazy-E fra N.W.A., og med Creepin on ah Come Up EP og E. 1999 Eternal viste de hvor fruktbart og vellykket en kombinasjon av popharmonier, r&b og gangstarap kunne være – samtidig som de brøt øst- og vestkystens hiphophegemoni.

Dessverre klarte de ikke helt å følge opp suksessen, og Thug World Order slippes etter flere år i ødemarken med slappe album og uinteressante soloprosjekter.

Albumet byr på breial gangstarap, glatte ballader og skamløse popfrierier (der en hiphopversjon av Phil Collins‘ «Take Me Home» er imponerende kvalmende). Men samtidig er det flere gromlåter her, som den melodiøst tøffe «What About Us», manifestet «Bone, Bone, Bone«, gangstabangeren «Pump, Pump» og en del småartig jazz- og bluesflørting.

Men problemet er at gutta tar opp tråden etter debuten fra 1995, uten å bry seg så voldsomt om utviklingen i hiphop siden. Den gang var gruppas melodiøse lydbilde og rappernes raske flyt noe nytt, men i dag er Bone Thugs-N-Harmony bare et av flere band i mengden.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Bone Thugs-N-Harmony 
Strength & Loyalty
Full Surface/Universal 2007
5/6

De originale Cleveland-gangsterne viser muskler.

Cleveland-gruppen Bone Thugs-N-Harmony var en av de mest innflytelsesrike hiphopgruppene på 1990-tallet, som med klassikeren E. 1999 Eternal (1995) og monstersinglen «Crossroads» satte Midtvesten på hiphopkartet og påvirket en hærskare av dagens stjerner.

Etter debuten har gruppen slitt, men med deres første album på det nye plateselskapet til Swizz Beatz har de gjenfunnet formen når det kommer til melodisk gangstafunk og rim i maskingeværtempo – selv om både Bizzy Bone og Flesh-N-Bone glimrer med sitt fravær.

Mariah Carey, The Game og Twista strør stjernestøv og Akon bidrar med to potensielle crossoverhits, men det er trioens gruppedynamikk som styrer showet. «Wind Blow» sampler Fleetwood Macs «The Chain», mens «Order My Steps (Dear Lord) » med gospelsangerinnen Yolanda Adams minner om hvordan rapperne alltid er blitt revet mellom gatenes fristelser og kirkens trøst.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.