Atomic Kitten og Girls Aloud: Sjarmløs pop

Siden vi sneiet innom Spice Girls og All Saints i går, her er to andre engelske jentegrupper som jeg syntes ikke klarte å måle seg med forbildene.

Atomic Kitten
Feels So Good
Innocent/Virgin 2001
2/6

Du vet du har med et kjipt album å gjøre når den beste av 15 låter er en sjarmløs og flat versjon av noe Blondie hadde en hit med i 1980. «The Tide Is High (Get The Feeling)» ligger på toppen av de britiske hitlistene for tredje uke på rad og albumet har skjøvet Coldplay ned fra toppen av albumlista, men det sier nok mer om engelskmennene enn om Atomic Kitten.

De andre på singletoppen? «Popstars»-bandet Liberty X, Ozzy-datter Kelly Osbourne, Scooter og Ronan Keating.

Uansett: Med slageren «Whole Again» erobret jentetrioen tre viktige markeder i Storbritannia: Småjenter, homocampen og gamle grisegubber. Men suksessen kan nok heller forklares ut ifra mangelen på gode engelske «girlbands» etter Spice Girls og All Saints.

Enkelte låter holder slik mål at vi kommer til å høre de på radio, tv og diskoteker framover, slik som Stargates «It’s OK!» og popballaden «Walking On The Water» – men det skulle da også bare mangle når hele 28 forskjellige låtskrivere er innblandet.

Problemet er at Nathasha, Jenny og Liz verken har stemme, personlighet eller karisma til å måle seg med Kylie Minogue, Destiny’s Child, Sugababes – eller S Club 7 for den saks skyld. Bare hør på det helt fullstendig kjønnsløse og stive forsøket på å lage en Kylie-aktig discobanger i «Softer The Touch», der jentene synger «it feels so good, it must be bad». Det er i alle fall halvveis riktig.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

 

Girls Aloud
What Will The Neighbours Say?
Polydor/Universal 2005
3/6

Engelsk realitypop med ujevne resultater.

De fem jentene i Girls Aloud ble en del av den engelske popadelen da de vant realityserien Popstars: The Rivals i 2002, og fulgte opp med albumet Sound of the Underground året etter. Her hjemme er de fortsatt best kjent på grunn av koblingen mellom Sarah Harding og John Arne Riise.

Dette er hektisk og fengende ”urban” popmusikk et sted mellom Sugababes, All Saints og Katrina & The Waves (ja, faktisk), og produksjonsteamet Xenomania med Brian Higgins (Sugababes, Aqua-Lene, Dannii Minogue) i spissen skal ha æren for det.

Problemet for oss som ikke kjenner jentene som kjendiser er at de fremstår som Spice Girls med fem ganger Victoria Beckham i rekkene. Bare hårfargen skiller Nadine, Kimberley, Cheryl, Nicola og Sarah fra hverandre, og flate sangstemmer og fæle coverlåter av The Pretenders og The Pointers Sisters gjør at jeg heller ikke bryr meg med hvem som er hvem.

Girls Aloud er mer et nytt Atomic Kitten enn de nye Spice Girls.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.