Dälek: Klaustrofobisk hiphop

Dälek vender tilbake med albumet Asphalt For Eden fredag 22. april, deres første siden 2009.

Nå er duoen som besto av MC Dälek og co-produsent Oktopus blitt til en trio, bestående av Dälek, DJ rEk (platespillere) og Mike Manteca (sampler/effekter).

Her er mine anmeldelser av From Filthy Tongue of Gods and Griots (2002) og Abandoned Language (2007).

Dälek
From Filthy Tongue of Gods and Griots
Ipecac/Tuba 2002
4/6

Det er ikke bare numetal-band som visker ut grensene mellom hiphop og rock. Gitarene er på full fart tilbake i mainstream-hiphop og Dälek slår her et slag for hiphop/støyrock-fusjonen – bare hør åpningssporets skingrende gitarvin som bevis.

Dälek har lenge operert i hiphops eksperimentelle randsoner, og har samarbeid med Faust, Techno Animal og Kid606 og albumet Negro Necro Nekros på samvittigheten.

Det særegne er at han i stor grad holder seg til et relativt tradisjonelt hiphopspråk («Remember back when uzis weighed a ton?/Now every kid’s got one»), men pakker det inn i en produksjon som slekter mer mot indie som My Bloody Valentine og Throbbing Gristle. Den æren tilfaller nok produsenten Oktopus, som ved siden driver business som indierockprodusent.

Dälek er utvilsomt en av de mest oppfinnsomme innen dagens hiphop, og er aller best når han hiver absolutt alle regler ut vinduet – som i 12 minutter lange «Black Smoke Rises». Men i lengden blir det for monotont til å måle seg med mestrene.

Han har ikke autoriteten til Cannibal Ox, den lyriske pingpongen til Antipop Consortium eller den knivskarpe produksjonen til El-P. Og når det kommer til rocka og sær hiphop kan fortsatt intet måle seg med New Kingdoms underkjente mesterverk Paradise Don’t Come Cheap fra 1996.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Dälek 
Abandoned Language
Ipecac/Tuba 2007
5/6

Hiphop med svarte klær og smarte rim.

Avantgarde og kommers går arm i arm i hiphop, og de mest nyskapende artistene har ofte vært de mest salgbare. På slutten av 1990-tallet, da hiphop invaderte hitlistene, grodde en alternativ undergrunn fram, med artister som Company Flow, New Kingdom, Cannibal Ox, Antipop Consortium og Dälek.

Mange har ramlet av lasset, men når vi svømmer i fantasiløs gangstarap og pregløse «one hit wonders» trenger vi artister som MC Dälek og DJ Oktopus.

Abandoned Language er pakket inn i klaustrofobiske lydkollasjer like mye inspirert av My Bloody Valentine og Cabaret Voltaire som av hiphophistorien, selv om duoen har tonet ned feedbackgitarene til fordel for mer atmosfæriske lydbilder.

Hiphop for svartkledde depperockere kanskje, men det er ingen tvil om at duoen har tatt godt vare på sine hiphoprøtter: «Never write my songs for consumers/Ironic, ’cause I write my songs for heads with fat laces on their Pumas».

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.