Jeg synser om A-Laget

A-laget fyller ti år, og Bergens Tidende spurte meg om en kommentar til denne saken.

Mer om trioen her og her.

Og her er hele svaret mitt:

BT: Hvilken betydning vil du si A-laget har hatt i norsk og bergensk rap?

ØH: Uvurderlig. De dukka opp på et tidspunkt da norsk rap var litt i krise, fanget mellom 90-tallets idealer og nye kommersielle krav. De skuet ikke bakover til en mytisk gullalder, men lot seg inspirere av hva som skjedde i samtida, kanskje ikke minst i gangstarap og den amerikanske sørstatsrappen som på den tida ikke ble tatt helt på alvor her hjemme. De videreførte og utviklet stilen til forgjengerne Freakshow, og i samspill med solokarrieren til Lars Vaular bidro de til å etablere Bergen som den mest interessante hiphopbyen i Norge rundt 2010.

BT: Hva har kjennetegnet dem i de ti årene de har eksistert?

ØH: Kjennetegnet har vært en sta vilje til å gjøre sine egne ting i sitt eget tempo, hverken Vågard og Girson har vel aldri sett på musikken som en karriere, mens Store P mer har vært det folkesky arbeidsjernet. Dette har gjort at de aldri er blitt popstjerner, men med NMG/G-huset har de etablert en bergensk variant av Tommy Tee og hans Tee Productions i Oslo, der musikk, festfiksing, entrepenørskap og talentspeiding har gått arm i arm, kombinert med en trassig kvalitetskontroll som sikkert har gitt dem like mange fiender som venner.