Lowdown: Det første norske numetal-albumet

Numetal festa seg aldri i Norge. Hvor blei det av Lowdown, som ga ut Norges første fullendte album i sjangeren i 2003?

Mer moderne norsk metal her og her.

Med linjer til Pantera, Faith No More og System of a Down har Lowdown fra Stavanger laget Norges første fullendte numetal-album. På Blå fredag får bandet vist seg fram der det trives best: På konsertscenen.

Etter melankolsk rock med Wholy Martin og munter hip hop med Da D.O.N.S. er tiden kommet til beintung metal i Nye Takters konsertserie på Blå.

Lowdown fra Stavanger albumdebuterer denne uka med Unknown på Black Balloon Records, 11 aggressive stykker moderne og svært unorsk metal.

– For to år siden hadde jeg sagt at ingen norske band drev med det samme som oss, men nå er vi blitt flere. Black Comedy er et kult band, mens Clown og Insense er andre vi har spilt med, sier vokalist Leo Moracchioli.

Hans milde stavangerdialekt gjør at vi et øyeblikk tviler på at dette er samme mann som brøler, hveser, freser, hvisker og skriker ut all sin aggresjon på Unknown.

Aggresjon
– Tekstene handler om alt fra hverdagsproblemer til å få ut aggresjon. Tekstmessig skriver jeg mye i fristil, og vokalmessig liker jeg å blande inspirasjon fra hiphop og Mike Patton til death og black metal. Jeg føler at mange andre vokalister bare vil synge på den samme måten.

Moracchioli oppdaget metal gjennom Rage Against The Machine og Pantera tidlig på 90-tallet, og Pantera er fellesnevneren for alle bandets fem medlemmer. Deftones, Slipknot, Faith No More, Hatebreed og System of a Down er andre assosiasjoner som vekkes av Unknown – men hva synes vokalisten om norsk metal?

– Øh, det er det litt farlig å uttale seg om… Jeg synes det er bra. Det var verre før da alt handlet om black metal, men nå har det dukket opp mer alternativ metal, lyder det diplomatiske svaret.

90-tallets revolusjoner innen amerikansk metal har hittil ført til få krusninger i det norske miljøet, som stort sett handler om black metal, industrimetal, stonerrock og diverse nostalgiske 80-tallsvarianter. Frykten for begrepet numetal og påfølgende båssetting med Linkin Park og P.O.D. er nærmest paranoid. Kanskje derfor kaller Lowdown sin musikk for hybridmetal.

– Bare metal er en grei betegnelse for meg, men jeg er ikke så redd som noen av de andre i bandet for å bli kalt numetal. Motviljen mot sjangeren er vel en frykt for å bli tatt for å være for kommersiell. Linkin Park blir kalt en metalutgave av Backstreet Boys, men jeg synes de har noen bra sanger. Og er Killswitch Engage og System of a Down numetal, så er vi det også.

Ti års øving
Trommeslager Stefan Køningsberg fikk ørene opp for numetal på midten av 90-tallet gjennom sjangerens store pionér, Korn.

– For min del begynte numetal med Korn. Tidligere var jeg stor Iron Maiden-fan, men Korn fikk meg til å oppdage og utforske annerledes og mer moderne metal. Gruppa hadde et helt spesielt lydbilde og måte å spille på; dypt, nedstemt og med en veldig trøkk. Samtidig var tekstene veldig lette å kjenne seg igjen i, og i den siste sangen på debuten Korn, ”Daddy”, gråt vokalist Jonathan Davis på slutten av sangen. Det var det ikke mange metalvokalister som hadde gjort før, sier Køningsberg.

Faren er stor for at Norge ikke helt er klar for Lowdowns intense, moderne og følelsesladede metal, selv om Linkin Park topper salgslistene og Turboneger skal spille i Oslo Spektrum.

– Jeg er spent på hvordan vi blir mottatt, men tror egentlig ikke at det tar av her i Norge. Men det hadde vært ”løye” om et norsk band i denne sjangeren hadde klart å selge, håper Moracchioli.

Lowdown ble født som et studioprosjekt av gitaristene Tom A. Furenes og Kenneth Varhaug i 1998, som fikk med seg Moracchioli fra bandet Dispainted – der han hadde slitt ut mikrofoner i sju-åtte år. Så vant bandet Stavanger-grenen av Zoom i 2001 med sin første konsert noensinne, og etter sin andre konsert på Zoom-finalen fikk Lowdown platekontrakt. Neste måned skal albumet ut over store deler av Europa, men Moracchioli synes ikke det har gått fort.

– Jeg har holdt på med dette i ti år, og dette er første gang jeg er med på en cd. Vi har øvd i ti år, nå skal vi vise hva vi kan.

Bonus: Anmeldelse av Clown-konserten på Quart 2002.

Clown
Hallen, Quartfestivalen
4/6

Span stakk av med det meste av oppmerksomheten blant de norske bandene under gårsdagens Quart-åpning. Synd, for også Clown byr på en type rock vi ikke er bortskjemt med her hjemme. I går innledet de konsertene i Hallen – der også A, Hundred Reasons og Jon Spencer Blues Explosion spilte.

Bergenserne spiller knallhard numetal; inspirert av band som System of a Down, Deftones og Slipknot. Langt morskere og mer endimensjonalt enn Span altså, men det er på høy tid Norge fostrer noen levedyktige band innen sjangeren.

Og det Clown mangler i variasjon tar de igjen i intensitet. De har fortsatt noe igjen og blir litt sjenerte på scenen, men det bør være all grunn til å følge disse videre – også for norsk platebransje. Så langt har de bare en selvutgitt EP på samvittigheten.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

 

 

 

Advertisements

2 kommentar

  1. Morsomt å lese live-anmeldelsen av oss på Quart, det var vel høydepunktet i vår relativt korte karriere! Ellers tror jeg at Lowdown pakket sammen når medlemmene endte opp med å bo i forskjellige byer.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: