1996-festivalen: Beth Orton – Trailer Park

Et modent og rikt singer/songwriter-album.

Engelske Beth Orton har strøket «tronica» fra «folktronica», kastet Norah Jones-pretensjonene på dør og står nå frem som en singer/songwriter av klasse. Klubb-beats og samarbeid med The Chemical Brothers er fortid, mens produsent, pianist og bassist Jim O’Rourke (Sonic Youth) er hennes nye klippe. Han gir Orton et nøkternt og detaljrikt lydbilde, ikke ulikt det han gjorde for Wilco på Yankee Hotel Foxtrot og A Ghost Is Born.

Innpakning hjelper lite hvis låtene ikke holder mål, men på tross av noen glipptak er flertallet høyst minneverdige. Ikke minst takket være Ortons tekster, der hun stadig overrasker med linjer som «worms don’t dance, they haven’t got the balls» og når hun beskriver seg selv som «an apple-eating heathen, a rib-stealing Eve».

Noen vil sikkert synes Orton nå bare er én i mengden, men de tar feil. Comfort of Strangers er et rikt album fra en talentfull låtskriver, som sneier innom både folk, jazz, pop og rock med den største selvfølge.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] Lerche Vaular varmet opp for Beth Orton og samarbeidet med Sean O’Hagan fra The High Llamas før han fylte 18 år. Og mens […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: