Jeg snakker litt om kvinner og norsk hiphop i denne VG-saken om temaet. Står det ikke bedre til i 2016 enn tidligere?
Sjekk ut boka Nye hiphophoder for mye mer om temaet, samt spillelista nederst på sida.
Saken er bak betalingsmuren, men her er mitt opprinnelige bidrag.
«Musikkjournalist og forfatter Øyvind Holen har fulgt det norske hiphop-miljøet fra fødselen og skrevet boken Hiphop-hoder om sjangerens 20 første leveår på norsk jord. Han mener vi aldri hatt flere damerappere enn nå.
– Det er vel flere aktive kvinnelige rappere i dag enn i perioden 1990-2004 til sammen, så ting er på bedringens vei, selv om det er et langt stykke å gå, sier han, og legger til at kjønnsskjevheten er verre i andre sjangere som metal og elektronika.
Likevel er det få norske jenter som rapper, og færre enn i for eksempel Sverige, påpeker han. Men han tror ikke det skyldes at kvinner ikke slipper til.
– Det er lettere generelt i dag å komme ut med musikk – og å få tyn. Jeg tror ikke det er mange norske kvinner som drømmer om å rappe, som ikke får gjort det fordi de blir undertrykket. Men jeg tror kvinnelige rappere møter mer pes, hets og til dels seksuell trakassering enn mannlige rappere, sier Holen.
Men at jenter som rapper er populært, er han ikke i tvil om.
– Vi vil ha flinke kvinner. Jeg tror etterspørselen nesten er større enn tilbudet. Det er også mange som ikke får oppmerksomhet. Du trenger en hit for å bli sett, og med unntak av Izabell og Stella Mwangi er det ikke så mange som har blitt spilt på radio. Men det er bedre nå enn før, sier han.»
Jeg skreiv også dette til journalisten:
«Det er vel flere aktive kvinnelige rappere i dag enn i perioden 1990-2004 til sammen, så ting er på bedringens vei, selv om det er et langt stykke å gå. Men det er viktig å huske på at det står dårligere til i kjønnsbalansen i flere andre sjangre.
Jeg skreiv boka Hiphop-hoder om de første 20 årene med norsk hiphop, og det typiske er at der ganske mange av de mannlige rapperne fortsatt er aktive har nesten alle de få kvinnelige rapperne som har gitt ut plate lagt opp. Det gjelder Christine, som var den første kvinnelige rapperen med eget album, men også andre kvinnelige rappere som MC Cey og Da Eastside Flow (som ga ut singler på 90-tallet), Samsaya (skifta sjanger), Kohinoor, Keon og Røde Sauer har gitt seg.
Men den viktigste kvinnelige rapperen i Norge er Stella Mwangi, som platedebuterte i 2003 og fortsatt holder på. Der snakker vi viktig forbilde!»
Og mens vi er inne på temaet, burde ikke vi fått enda flere av de ferskere kvinnelige raptalentene vi har til remiksen? Hvor er Kuuk, Linda Vidala, Lotus, Merone, Sophie Krüger, Lenole og LilleStine? Kan vi få en remiks av remiksen?
Bonus: Jeg blei tidligere denne uka klar over at den ene halvdelen av Da Eastside Flow var gjesterapper på Shortcuts 1996-singel «Do You Really Wanna Hurt Me?», da som RC.
Og her er noen 2016-navn.
Nytt i 2017: Gruppa Awesomnia med Lotus.
Og Myra:
Og det kommer stadig nye til:
Øyvind Holen 
3 svar på “Kvinner i norsk hiphop anno 2016”
[…] ting er at jeg ikke synes det er så få kvinner i norsk hiphop i dag, men jeg skulle likevel ønske meg flere slike samarbeid på tvers av […]
[…] Ja, det er flere mannlige enn kvinnelige rappere. Men det det er tross alt bedre kjønnsfordeling i rap enn i heavy metal, norsk elektronica og jazz – hvis du ser bort fra vokaljazz. Du kan godt si at du får mer oppmerksomhet som kvinnelig […]
[…] Også fint å se en kvinnelig norskchilensk rapper blomstre opp, etter at flere fotballag med norskchilenske menn har plukket opp mikrofonen. Flere kvinnelige rappere her. […]