Glassjaw: Intens og dramatisk

Emo-uka, dag 3: Jeg elska dette Glassjaw-albumet da det blei utgitt i 2002, men dessverre venter vi fortsatt på oppfølgeralbumet (flere låter og EP-er har riktignok dukket opp).

Klart det fikk plass i NME-kåringa «20 Emo Albums That Have Resolutely Stood The Test Of Time».

Glassjaw
Worship and Tribute
I Am/Warner 2002
5/6

Huhei! De tre første sporene på det andre albumet til Glassjaw rocker så hardt og intenst at jeg nærmest lukter en rockeklassiker på linje med At The Drive-In og System Of A Down. Nå holder dessverre ikke Long Island-gruppa samme kvalitet helt til mål, men noen svake spor spolerer ikke et svært solid album.

Glassjaw debuterte under vingene til superprodusent Ross Robinson (At The Drive-In, Fear Factory, Korn, Amen, Slipknot) med Everything You Ever Wanted To Know About Silence i 2000, og nå har Robinson fått med seg Glassjaw til sin egen I Am-etikett i Warner-systemet. Og denne gangen har han pakket inn Glassjaws miks av emo, hardcore og metal slik at det både låter glassklart og kaotisk på samme tid – det er blitt hakket mer melodisk, kommersielt og med mer rom for vokalist Daryl Palumbo.

Og det er Palumbos særegne vokal som gir Glassjaw deres største særtrekk, for han er uten tvil uteksaminert ved Mike Pattons og Perry Farrells egoskole. Palumbo krever sin plass i Glassjaws intense musikkunivers, og blir da også vel slitsom og påtrengende i de mest dramatiske rockeballadene.

Worship and Tribute viser et band som står på kanten av et stort gjennombrudd. Det blir spennende å se om de klarer å ta vare på den egenarten de utvilsomt har videre, og som i alle fall er til stede i fullt monn på denne plata.

Bonus: Samleplateanmeldelse fra samme år.

Diverse artister
Warped Tour 2002 Tour Compilation
Side One Dummy Records/Tuba 2002
4/6

Det er nesten ikke til å tro hvor mange punkband som finnes, og her er 50 av dem. Ja, du leste riktig – her er et kart til 50 forskjellige band innen poppunk, emo, hardcore, skapunk og punkmetal. Samleren er utgitt som tonefølge til den turnerende punkfestivalen Warped, men det er av mindre interesse.

Det store omfanget gjør plata verdt investeringen, men det som slår meg er først og fremst hvor konservativ amerikansk punk er. Her er altfor mange enkle punkpopband, men for hver småkjedelige NOFX– og Green Day-kopi finnes det også spennende navn og uslepne juveler:

Finch, Glassjaw, Sloppy Meateaters, From Autumn To Ashes, Throwdown, Vendetta Red, Thursday og Destruction Made Simple vekket min interesse, men det er 41 andre muligheter som kan falle i smak hos deg.

Og slik oppfyller denne samleplata sin funksjon som en veiviser som kan hjelpe deg i å skille klinten fra hveten – og oppdage noen nye favoritter.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen. 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: