Red Hot Chili Peppers vender tilbake

Fredag 17. juni gir Red Hot Chili Peppers ut The Getaway, bandets ellevte studioalbum.

Og ikke nok med det, mandag 8. september spiller de på Telenor Arena, deres første norgeskonsert siden Oslo Spektrum i 2003, og kjøper du konsertbillett får du albumet med på kjøpet.

Her er min Dagsavisen-anmeldelse av By the Way. Er dette deres siste virkelig bra plate? Det er i alle fall en konkurrent til tittelen «beste album oppkalt etter en norsk gatekjøkkenkjede», men utfordreren kom nå i juni. 

Mer RHCP her.

Red Hot Chili Peppers
By the Way
Warner 2002
5/6

I fjor vinter traff jeg to skotter som reiste Asia rundt. Men de var skuffet, for reisens «soundtrack» var det samme uansett om de var i Nepal, Laos, Vietnam, Kina eller Thailand: Californication med Red Hot Chili Peppers.

Mine skotske venner bør ikke dra ut i verden igjen med det første, for med By the Way vil California-bandet bare bli enda større. Tar de seg tid til å turnere skikkelig kan bandet bli for 2000-tallet det U2 var på 90-tallet.

Der Korn gir ut gode og dårlige album annenhver gang, opererer Red Hot Chili Peppers i tiårssykluser. På 80-tallet brøt bandet ned barrierene mellom rock, pop, punk, funk og metal og eksploderte med Blood Sugar Sex Magik i 1991. Men resten av 90-tallet var en ørkenvandring av kjekling, soloprosjekter, filmroller, narkoproblemer og bytting av gitarister, som bare resulterte i den middelmådige One Hot Minute (1996).

Men så vendte gitarist John Frusciante tilbake (han sluttet i 1992), og i 1999 gjenerobret bandet verden med albumet Californication. Nå fortsetter triumfen med det som er blitt bandets store popalbum. By the Way er mer The Beatles og The Beach Boys enn funkrock, men samtidig tungt nok til at bandet for alvor rykker opp i stadionrockens Champions League.

Rick Rubin sitter i produsentstolen, og viser nok en gang at hans gode øre parret med Frusciantes melodiske teft er gull verdt. Lyden er storslått, detaljrik og lekker, og melodiene og harmoniene sitter fra første sekund. Gamle fans vil nok få angstanfall over mengden ballader, men det er nesten så en kan høre jubelen som må ha strømmet ut fra Warners hovedkvarter da Red Hot Chili Peppers leverte dette albumet.

For her står nye godlåter i kø for å herje på radio og MTV slik «Under the Bridge», «Scar Tissue» og «Californication» gjorde. Men samtidig er det nok av bevis på at bandet fortsatt er søkende og modige: «Throw Away Your Television» rir på funky gitarriff og en uimotståelig basslinje fra Flea, og selv latinflørten «Cabron» og ska-tonene i «On Mercury» gjennomføres med æren i behold.

Noen dølle låter slipper gjennom i løpet av over 70 minutter, men hva skal U2 og Aerosmith gjøre for å svare på dette?

Bonus: Dagsavisen-sak om forrige norgesbesøk.

Red Hot Chili Peppers drar ut på en omfattende europaturné i januar, og det arbeides hardt med å få bandet til Oslo Spektrum 27. mars.

24. januar starter Red Hot Chili Peppers en stor europaturné i Portugals hovedstad Lisboa. California-bandet fortsetter turneen i Spania, Italia, Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Belgia, Nederland og Finland, og i går skrev den britiske musikkavisa NME at Red Hot Chili Peppers spiller i Oslo Spektrum 27. mars. Turneen avsluttes ifølge NME i Globen i Stockholm to dager etter.

– Det er riktig at vi jobber med den datoen, men konserten er ennå ikke bekreftet. Det blir stadig et større problem at forskjellige fansider på nettet går ut med konsertdatoer før de er spikret, sier Kristin Jacobsen i Gunnar Eide Concerts AS.

Red Hot-fans får krysse fingrene for at forhandlingsinnspurten går i orden. Dette skjer trolig i løpet av kort tid, for i Storbritannia legges billetter ut for salg allerede 28. september. Sist gang Red Hot Chili Peppers var i Oslo, spilte det for 9.000 tilskuere i Oslo Spektrum i 1999.

Red Hot Chili Peppers fikk sitt navn allerede i 1983 og skapte seg et navn med særegen funkmetal på 80-tallet. I 1991 fikk bandet sitt store gjennombrudd med albumet BloodSugarSexMagik og singlene «Give It Away» og «Under The Bridge».

Etter at bandet så ut til å rote bort hele karrieren på midten av 90-tallet, med det ujevne One Hot Minute som eneste livstegn, fikk det et voldsomt comeback med Californication i 2000. I dag er bandet utvilsomt et av klodens største band, noe årets album By the Way understreker. «Tar de seg tid til å turnere skikkelig kan bandet bli for 2000-tallet det U2 var på 90-tallet», skrev Dagsavisen om albumet, som så langt har solgt 41.500 eksemplarer i Norge.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] og Hootie & The Blowfish, selv om Randolph også kan minne om Sly & The Family Stone og Red Hot Chili Peppers. Manifestet i åpningslåten er slik: «Whether it’s rock ‘n’ roll or old […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: