Quart-mimring 5: Den gyldne middelvei

«Quart har aldri vært et framtidslaboratorium kun forbeholdt det siste nye», skrev Dagbladet.no nylig. Og takk og pris for det.

For en festival som Roskilde kan takke sin suksess for et program som alltid har balansert mellom det nye og det gamle, det kjente og det ukjente, det tunge og det lette. Og dit virker det som Quart også er på vei. Derfor har årets Quart gitt plass til navn som Morten Abel, David Bowie og Kaizers Orchestra, som glatt trekker en stor mengde festglade folk som ikke nødvendigvis nileser musikk- og trendmagasiner eller trosbekjenner seg til musikalske sekter og undergrunnsmiljøer.

Men disse har på sin side også nok av alternativer å glede seg til, såfremt de fortsatt følger med på utviklingen i norsk og internasjonal musikk. Hiphoppurister kan glede seg over Keith Murray og Royce Da 5’9», mens de som liker sine beats og rim hakket mer utfordrende velger seg New York-rapperen El-P og hans lag av eksentriske kumpaner.

Metalfolket gleder seg til Satyricon og her er hardcore, emo, punk, garasjerock og et solid oppbud nye norske navn. Ja, til tider har Quart vært hakket for ivrige til å presentere det nye. Eller hva skal en si til at Sondre Lerche og Xploding Plastix spilte i Kristiansand allerede i 2000 – da de fortsatt bare hadde gitt ut en vinylsingle til sammen?

Året etter albumdebuterte begge, men da var det ikke plass på programmet – og Lerche måtte nøye seg med å bo i telt som vanlig festivalgjest. Og gi meg gjerne mer reinspikka moro – slik som når Roskilde henter inn tøyseband som Leningrad Cowboys og Bjorn Again.

Men Quarts problem er fortsatt at musikkopplevelsene lett blir sekteriske. Der Roskilde er en eneste stor fest, er scene og campingplass fortsatt adskilt på Quart. Og enkeltbillettene er fortsatt mest utbredt slik at du ikke ramler rundt fra opplevelse til opplevelse som på Roskilde. Derfor risikerer en ofte at strålende musikk framføres for svært få ører – mens scenene på Roskilde er fullpakket fra morgen til kveld.

Men: Glem alt maset om sponsorinntekter, manglende undergrunnsprofil og folk som er mer opptatt av å feste enn å høre på musikk en ukes tid. Quart har vokst seg stor og er i dag verken «Bogstadveien på tur», slik Øystein Greni i Bigbang hevdet i fjor, eller en bygdefest sponset av Coca-Cola og Telenor – men noe et sted midt imellom. Og der er det faktisk ikke så verst å være iblant.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: