Quart-mimring 5: Den gyldne middelvei

Jeg håpet Quartfestivalen fant den gyldne middelvei i 2002, men etter at 2008-festivalen ble avlyst var det i praksis over i Kristiansand, selv om Quart 2009 ble gjennomført.

Denne kommentaren skreiv jeg i forkant av Quart 2002.

De som klager over at Quart er blitt for kommers må ha sluttet å følge med i musikktimen for mange år siden.

I dag er det igjen tid for en ny Quartfestval og selv om Kristiansand akkurat nå er mest bekymret for regnskyllene som bader byen og truende værvarsel, er det en annen debatt som like sikkert dukker opp hvert år: Har festivalen solgt sjelen sin til handelsstanden og ofret musikken på Mammons alter? Heldigvis er programmet fortsatt sterkt nok til at vi ikke glemmer hva dette handler om: En fest der både ny og gammel musikk feires.

«Quart har aldri vært et framtidslaboratorium kun forbeholdt det siste nye», skrev Dagbladet.no nylig. Og takk og pris for det.

For en festival som Roskilde kan takke sin suksess for et program som alltid har balansert mellom det nye og det gamle, det kjente og det ukjente, det tunge og det lette. Og dit virker det som Quart også er på vei. Derfor har årets Quart gitt plass til navn som Morten Abel, David Bowie og Kaizers Orchestra, som glatt trekker en stor mengde festglade folk som ikke nødvendigvis nileser musikk- og trendmagasiner eller trosbekjenner seg til musikalske sekter og undergrunnsmiljøer.

Men disse har på sin side også nok av alternativer å glede seg til, såfremt de fortsatt følger med på utviklingen i norsk og internasjonal musikk. Hiphoppurister kan glede seg over Keith Murray og Royce Da 5’9», mens de som liker sine beats og rim hakket mer utfordrende velger seg New York-rapperen El-P og hans lag av eksentriske kumpaner.

Metalfolket gleder seg til Satyricon og her er hardcore, emo, punk, garasjerock og et solid oppbud nye norske navn. Ja, til tider har Quart vært hakket for ivrige til å presentere det nye. Eller hva skal en si til at Sondre Lerche og Xploding Plastix spilte i Kristiansand allerede i 2000 – da de fortsatt bare hadde gitt ut en vinylsingle til sammen?

Året etter albumdebuterte begge, men da var det ikke plass på programmet – og Lerche måtte nøye seg med å bo i telt som vanlig festivalgjest. Og gi meg gjerne mer reinspikka moro – slik som når Roskilde henter inn tøyseband som Leningrad Cowboys og Bjorn Again.

Men Quarts problem er fortsatt at musikkopplevelsene lett blir sekteriske. Der Roskilde er en eneste stor fest, er scene og campingplass fortsatt adskilt på Quart. Og enkeltbillettene er fortsatt mest utbredt slik at du ikke ramler rundt fra opplevelse til opplevelse som på Roskilde. Derfor risikerer en ofte at strålende musikk framføres for svært få ører – mens scenene på Roskilde er fullpakket fra morgen til kveld.

Men: Glem alt maset om sponsorinntekter, manglende undergrunnsprofil og folk som er mer opptatt av å feste enn å høre på musikk en ukes tid. Quart har vokst seg stor og er i dag verken «Bogstadveien på tur», slik Øystein Greni i Bigbang hevdet i fjor, eller en bygdefest sponset av Coca-Cola og Telenor – men noe et sted midt imellom. Og der er det faktisk ikke så verst å være iblant.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.