Peaches: Grisepratdronningen

Peaches har nettopp gitt ut Rub Remixed, en ny utgave av fjorårets Rub-album.

I den anledning: Her er min anmeldelse av 2006s Impeach My Bush.

Peaches
Impeach My Bush
XL Recordings/Playground 2006
4/6

Pornoelektro og rockeflørting på lavbudsjett.

Debutalbumet til kanadiske Merrill ”Peaches” Nisker dukket opp midt i electroclashbølgen, og etter en lunken oppfølger så hun ut til å forsvinne ut med badevannet. Heldigvis viser hun ny livskraft med det vanskelige tredjealbumet, takket være flørting med rockeikoner og råklining med minimalistisk klubbhiphop à la Lil Jon.

Ordspilltittelen antyder en mer politisk Peaches, men ikke la deg lure. Impeach My Bush handler fortsatt om sex, puling, pornofantasier og mer sex – og titler som ”Tent In Your Pants”, ”Two Guys (For Every Girl)” og ”Slippery Dick” viser at hun ikke er tilhenger av antydningens kunst.

Til tider blir hun så fiksert på griseprat, at albumet er mer spennende for feminister som er mer interessert i prosjektet hennes enn god musikk. Heldigvis har damen fortsatt både melodiske og dansbare ess i ermet.

Ett øyeblikk lager hun musikk for strippeklubber, før hun i det neste kjører løs på lavbudsjettsrock med hjelp fra både Joan Jett og Josh Homme (Queens of the Stone Age).

Bonus: Anmeldelse av det Peaches-aktige Doktor Kosmos-sideprosjektet Miss Universum. 

Miss Universum
Selfelected
NONS Records/MNW 2003
4/6

Feministisk elektroclash fra kona til Doktor Kosmos.

Kall det postpunk eller elektroclash, men plutselig kryr det av plater som krysser punk, pop, elektro og ikoner som Madonna og Debbie Harry. Her hjemme har vi Fox n’ Wolf, Surferosa og X-Lover, men disse har ennå ikke levert noe like helhetlig som svenske Miss Universum.

Som albumtittelen antyder er dette samfunnsengasjert og lettere naivistisk elektropunkfeminisme, men det er ikke fritt for at en blir bittelitt skuffet over at Miss Universum ikke er en 20-årig villstyring.

Bak navnet skjuler 32 år gamle Marie Catrin Brandelius seg, den bedre halvdelen til Uje ”Doktor Kosmos” Brandelius (som har skrevet all musikken) – og Miss Universum har også fortid som performanceprosjekt. Med dette i bakhodet får albumet et noe kalkulert preg, men på sitt beste er Miss Universum nær å tangere Le Tigre og Peaches i anarkistisk elektropunk.

 

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.