Rocky: En moderne klassiker

I anledning Rocky #100: En bunke av mine anmeldelser.

I Sverige er for øvrig den 31. Rocky-boka like rundt hjørnet.

Martin Kellerman
Rocky
Galago 1999

Svensk humorfulltreffer.

Rocky er en ung svensk serietegner med dametrøbbel og sans for hiphop og det usunne liv. Han er også hovedpersonen i den største og ferskeste seriesuksessen i Sverige; denne samlingen har allerede solgt over 20.000 eksemplarer.

Rocky er Arne And uten intellektuelle, politiske og litterære pretensjoner. Den er ikke like skarp, men treffer nærmere virkeligheten til de fleste av leserne. Rocky er fint lite opptatt av lyrikk og utenrikspolitikk, men konsentrerer kreftene rundt damesjekking, festing, unnasluntring og tjatring med kompisene.

Martin Kellerman har en usannsynlig treffende humor og sans for god dialog; Rocky sitter som et skudd fra første stripe, mye fordi Kellerman ikke viker unna fra å bryte de fleste tabuer for stripeserier av denne typen. Tegnestilen er nær amerikansk «underground» og også innholdsmessig er Rocky en av de mest direkte avisstripene i dag (den trykkes i svenske Metro). Her er klining, sex, utroskap, kjønnssykdommer, fyll, bannskap og umoral i store doser – ikke så langt unna virkeligheten til generasjonene serien treffer.

Rocky dukker trolig snart opp som biserie i et av Bladkompaniets humorhefter; se ikke bort fra at den blir å finne som biserie i sommerens kommende Pondus-blad. Og hvis en norsk avis tør satse på Rocky, kan jeg garantere både hengivne fans og arge motstandere.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Martin Kellerman
Rocky
Bladkompaniet 2002
4/6

Rocky er den svenske serietegneren Martin Kellermans selvbiografiske serie, som tar temperaturen på den svenske folkesjela på samme vis som Charlie Christensens Arne And. I Sverige er Rocky blitt en braksuksess, med boksalg på 60.000 og en egen teaterforestilling basert på serien. I Norge er Rocky fast biserie i Pondus, og dette er kjøterens første norske album.

Der Arne And spant rundt poesi, politikk, damer, fyll og fanteri handler Rocky mer om PlayStation, hiphop, damer, fyll og fanteri. Serien har med andre ord ikke de samme intellektuelle og politiske dimensjonene som sin åndelige storebror, men Kellermans serier tar en hel generasjon ”twentysomethings” nådeløst på kornet.

Det er en svært pratsom serie, der styrken ligger i dialogen og ikke i de til tider ganske statiske tegningene – men Kellerman har et fabelaktig øre for tomprat, og avkler på den måten seg selv og sine bifigurer på brutalt ærlig vis. Den er som en rølpete hiphopversjon av Venner for livet eller Seinfeld – med fyll, sex, utroskap, kjønnssykdommer og menneskelig fornedrelse som ingredienser.

De to svenske boksamlingene gir et langt bedre bilde av Rocky, mens dette norske albumet fungerer som et fint supplement til disse. Det består til dels av eldre striper, men rundt halvparten er Kellermans helt ferske comebackstriper – etter en lengre sabbatsperiode. Her er Rocky blitt hakket voksnere (han har fått seg leilighet og kokkeknivsett), og selv om det er vel tidlig å gi noen fellende dom er han også blitt hakket kjedeligere.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.

Martin Kellerman
Rocky: The Big Payback
Schibsted Forlagene 2005
6/6

Et strålende portrett av den single, desperate og apolitiske 90-tallsmannen.

For en gavepakke! Her får vi de 350 første Rocky-stripene i kronologisk rekkefølge. Martin Kellermans kombinasjon av rå humor og hverdagsdrama kan leses igjen og igjen, akkurat som de beste seriene til forbilder som Peter Bagge, Joe Matt og Robert Crumb.

Ta bare stripen der Rocky er på jakt etter syndsforlatelse: ”Er det en synd å begjære sin beste venns dame, dersom hun er lillesøster til kjæresten din? Og om man gjør ei jente i USA og ei jente i Norge med barn, er det da en synd å late som man har flyttet og slutte å svare på telefonen?” spør Rocky. ”Unge mann, det du trenger er ikke en prest, det er en advokat,” lyder det lakoniske svaret. Dette er humor du finner fram igjen og igjen, viser til gjester og skremmer naboene med.

Du kan se så mange sitcoms og lese så mange ukebladartikler, selvhjelpsbøker og Nick Hornby-kopier du orker. Men vil du vite hvordan det var å være ung, hvit og hjelpeløs mann i Skandinavia på 1990-tallet, er det Rocky du må ty til.

I 1998 mistet Kellerman kjæreste, jobb og leilighet, men tok tyren ved hornene da han lot sitt hverdagsliv i Stockholm danne rammen for denne selvbiografiske stripeserien. Ved å koble den mer sofistikerte og rølpete arven fra Robert Crumb og Charlie Christensens Arne And med det forutsigbare avisstripeformatet, skapte Kellerman noe med bredere og mer folkelig appell enn de førstnevnte og noe frekkere og mer relevant enn de trygge avisseriene. Omtrent som Frode Øverlis Pondus altså, bare med en single og desperat hiphoper i 20-årene i hovedrollen.

Når stripene nå samles mellom to permer blir det også klart at Rocky: The Big Payback står fram som en skandinavisk generasjonsroman. Den er Venner for livet med baller, Seinfeld med mer angst og uro, The Simpsons møter Sex og singelliv.

Rocky står seg i sammenligning med det meste, men først og fremst står serien fjellstøtt på egne ben. En moderne klassiker!

Martin Kellerman
Rocky bok II
Schibsted Forlagene 2006
6/6

Martin Kellerman
So Watcha Sayin’
Kartago Förlag 2006
3/6

Geniale striper, lusen journalistikk.

Når svenske Martin Kellerman er i form, er det ingen som matcher hans evne til å ta pulsen på den selvopptatte, frustrerte og pisspreikende skandinaviske slackermannen i 20-årene. I Rocky bok II er han fanget i karrierens høydepunkt, med seriene før og etter sabbatsåret i 2001.

Boken samler den andre og tredje svenske samlingen mellom to permer, og gir et strålende innblikk i Rockys mange ansikter. Her er han som fornøyd ungkar, kjærlighetssyk 26-åring, gryende globetrotter og fetert b-kjendis med babekjæreste og etableringsangst. ”Det kommer alltid til å være folk som gnåler om at det var bedre før,” sier kompisen Tommy i en stripe, og denne boken er god ammunisjon for de som mener Rocky var bedre før.

Der Rocky bok II byr på stripeserier i toppklasse, kan jeg ikke si det samme om So Watcha Sayin’, som samler Kellermans intervjuer i tegneserieform (med unntak av det første Petter-intervjuet fra magasinet Bon). Kellerman er en god menneskeskildrer, men en dårlig journalist, og brorparten av intervjuene er pratsomme og ærbødige hyllester av egne hiphophelter.

Det blir langt bedre når Kellerman fjerner fokus fra hva intervjuobjektet sier til fordel for sirkuset rundt, for han er langt bedre som observatør enn revolverjournalist. Treffende nok kamuflerer han det sikkert ganske absurde rundebordsintervjuet med rapperen The Game på Quartfestivalen 2005 som et eksklusivt intervju, mens tegneserien trolig hadde blitt ti ganger bedre med Kellerman som fluen som fra sin posisjon på veggen nådeløst skildrer de andre journalistenes hjelpeløse fomling.

Skal han videreutvikle sin journalistiske karriere, bør Kellerman fokusere mer på stille observasjon og smågretten gonzoreportasje. Det er da han er best.

Martin Kellerman
Rocky bok III
Egmont Serieforlaget 2007
5/6

Rocky får familietrøbbel.

I de første årene med Rocky etablerte Martin Kellerman sitt gutteunivers som hiphopgenerasjonens svar på Seinfeld, med treffende utleveringer av en kompisgjeng i 20-årene, og deres sjekking, fyllefesting og skitprat. I den tredje norske boken kommer voksenlivet snikende, på godt og vondt.

Serien er Kellermans dagbok, med kunstneriske friheter, og disse stripene er sterkt preget av mye drama i hverdagen. Broren Daniel roter det skikkelig til, og ender opp på både mentalsykehus og i fengsel. I tillegg stormer det rundt forholdet til forlaget og kjæresten Maia, og det skjedde så mye i Kellermans virkelige liv at han slet med å få tegnet stripene. På den ene siden gir disse problemene serien en nerve og et alvor den har godt av, men samtidig er flere striper preget av enkle løsninger, slurvete tegning og ”juksing” med Photoshop.

De norske bøkene har et annet omfang enn de svenske, og bok tre samler den fjerde svenske boken og deler av den femte. Det norske forlaget fortjener skryt for å ha ryddet opp i kronologien, for den svenske Rocky IV stokket om på rekkefølgen for å få samlet stripene om ”brorsan” mellom to permer.

Martin Kellerman
Rocky volym sex
Kartago Förlag 2004
5/6

Rocky er blitt eldre, fetere, begynner å miste håret og fester ikke like hardt som før. Men han er like morsom.

Rocky har sitt eget månedsblad i Norge, men de svenske boksamlingene er fortsatt det beste stedet å lese den urbane hiphopkjøteren. For her får du alle stripene og ensiderne i riktig rekkefølge og med den rette språklige schwungen.

I utgangspunktet var Rocky en Venner for livet for den skandinaviske hiphopgenerasjonen, full av fyll, sex, utroskap, skitsnakk og idiotisk oppførsel. Martin Kellerman har kalt serien en dagbok i serieformat, og etter hvert som han har nærmet seg 30 mistet serien noe av sitt fandenivoldske glimt i øyet – til fordel for ørkesløse diskusjoner rundt kafébordet. Nå er heldigvis 30-årskrisen her for fullt, og Rocky drar verden rundt i frykt for å gi slipp på ungdomstiden. Dermed har serien igjen funnet frem klørne.

Bare baksideteksten er genial: ”Rocky förväxlar frequent flyer-poäng med lycka och åker till Tokyo, Göteborg, London, Trondheim [og så videre]”. Rocky står foran 30-årsgrensen, sliter med en yngre og mer vital kjæreste. I kompisgjengen står valget mellom å etablere seg med karriere og familie eller fortsette ungdomstiden i et nytt tiår. Rocky velger en mellomløsning, og flykter på ferie – alene, med kjæresten og med kompiser. Men de romantiske postkortøyeblikkene oppstår bare sammen med kompisene.

Rocky er i ferd med å utvikle seg fra en morsom stilstudie av 20-åringer i Stockholm til en generasjonssaga for oss som er født på 70-tallet. De svenske bøkene er kanskje blitt litt tynnere i sidetall og gapskratt siden starten, men Kellerman viser seg som en stilsikker ironiker og til tider glitrende tegneseriejournalist. Hans skildringer av folk på jakt etter seg selv verden rundt er like treffende som The Beach av Alex Garland. Jeg gleder meg allerede til å bli gammel i selskap med Rocky.

Martin Kellerman
Rocky volym sju
Kartago Förlag
4/6

Rocky mangler litt retningssans i sin sjuende bok.

Mange fryktet at Martin Kellerman ville miste grepet over sin selvbiografiske tegneserie da han nærmet seg 30 år, fikk fast kjæreste og roet ned festkjøret, men Rocky er fortsatt et avslørende og opplysende innblikk i sjels- og dagliglivet til den aldrende skandinaven som nekter å bli voksen.

Den sjette svenske boken som samler serien i kronologisk rekkefølge var et lite høydepunkt. Der prøvde Rocky å flykte fra 30-årskrisen ved å innta rollen som den evige turist, men den sjuende samlingen fremstår som mer fragmentarisk. Serien lider litt av handlingslammelse og manglende retningssans, og jeg savner dramatikk for å bryte opp i den halvfornøyde monotien.

Kanskje Rocky bør dumpes av dama igjen – eller til og med få barn?

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.