Da Raptus ble voksen

Fra fredag 16. til og med søndag 18. september er det tid for 21. utgave av den årlige tegneseriefestivalen Raptus i Bergen.

Jeg benytter anledninga til å mimre om mitt personlige høydepunkt, Raptus i 2002. Har noen norsk tegneseriefestival siden kunnet skilte med en like god og brei gjesteliste?

Med internasjonale toppnavn som Daniel Clowes og Chris Ware på topp ligger årets Raptus-festival an til å bli den klart beste siden starten.

Etter en forsiktig start i 1996 har Raptus-festivalen vinglet seg fram til et imponerende program i år. Der tidligere års festivaler var preget av klassiske seriefigurer som Donald Duck, Fantomet, Billy og Conan, tar årets program konsekvensene av at tegneserien som medium er blitt voksen. Da er det gledelig å erklære at Raptus også er blitt voksen i sitt sjuende år.

Vridningen i programprofilen skyldes til en viss grad murring i det norske serieskapermiljøet, som synes festivalen i for stor grad fokuserte på kjente og kjære figurer framfor kunstnerisk kraft og nyskapning. Til tider verserte det også forslag om å etablere et voksnere alternativ til Raptus.

Men med årets program har Raptus-ledelsen tatt tyren ved hornene og byr på gjester som bør stilne enhver kritikk. Her er eliten av norske serieskapere; Frode Øverli, Jason, Lise Myhre, Karine Haaland, InkaLill, Arild Midthun og Bjørn Ousland, her er store svenske kultfavoritter som Charlie «Arne And» Christensen og Martin «Rocky» Kellerman og fanfavoritter som Disney-tegneren Don Rosa, Modesty Blaise-tegner Enrique Badia Romero og superhelttegneren Mike Collins. Bare dette hadde i utgangspunktet vært nok, men når festivalen også har lokket amerikanerne Chris Ware og Daniel Clowes til Bergen får Raptus et internasjonalt sus over seg.

Verken Ware og Clowes kan sies å være godt kjent utenfor seriekjennernes kretser, men det sier egentlig mer om norske mediers evne til å plukke opp kulturelle strømninger enn herrenes status. Både i USA og Storbritannia har Clowes og Ware tatt steget ut av tegneseriegettoen og inntatt populærkulturen på lik linje med popstjerner, forfattere og filmskapere.

Clowes er blitt kjent gjennom Terry Zwigoffs filmatisering av hans Ghost World (på norsk fra No Comprendo Press i år), som endte som en overraskende suksess og ga Clowes en Oscar-nominasjon og flere priser for manuset hans. Som følge av dette selger seriesamlingene hans, hentet blant annet fra soloheftet Eightball, langt bedre enn tidligere. Den ferskeste samlingen 20th Century Eightball har forhåndssolgt mer enn noen tidligere utgivelse fra forlaget Fantagraphics (som også gir ut Jason i USA).

Chris Ware er også en bemerkelsverdig suksess. Han dukket opp fra intet på tampen av 90-tallet med serien ACME Novelty Library – der han kombinerte en renskåret Tintin-aktig strek, nostalgi for 1910- og 1920-tallets språk og estetikk og mørke, deprimerende historier om ensomhet og usikkerhet. Hovedverket er den nesten 400 sider lange Jimmy Corrigan, der en middelaldrende ensom taper møter sin far for første gang. Den er en serie det er umulig ikke å bli berørt av, og førte til så forskjellige konsekvenser som dobbeltsidige oppslag i trendbibelen The Face og tildelelse av prisen The Guardian First Book Award.

Sistnevnte var spesielt oppsiktsvekkende, for aldri tidligere har en tegneserie stukket av med denne svært prestisjetunge prisen – som deles ut til litterære debutanter. Bare det at Ware ble nominert var en sensasjon, at han vant hadde ingen drømt om. I begrunnelsen het det: «En fantastisk vinner som viser hva The Guardian-prisen handler om: Originalitet, energi og stjernekvaliteter når det kommer til både fantasi og utførelse. Den utfordrer oss alle til å revurdere våre begreper om hva litteratur er og hvor den går på begynnelsen av det 21. århundre».

Store ord, men vel fortjent. Og at Raptus får både Clowes og Ware til Bergen 13.–15. september er også en sensasjon hele det litterært interesserte Norge bør legge merke til.

Festivalen forventer i år et besøk i overkant av 4000 mennesker, og årets festival kan således måle seg med «kanonfestivalen» i 1999, med Sergio Aragonés, John Buscema, Carlos Trillo m.fl.!

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: