Burning Brides er ikke oppløst, men det har vært ganske stille fra den kanten siden 2008, året Dimitri og Melanie Coates gjorde gruppa om til en duo, ga ut albumet Anhedonia og fikk sitt første av to barn.
Her er deres strålende 2001-debut.
Burning Brides
Fall of the Plastic Empire
V2 Records 2001
5/6
Ikke enda et kult amerikansk garasjeband, tenker du. Men før du løper skrikende av gårde skal jeg forklare hvorfor Burning Brides fra Philadelphia er så mye mer enn det neste The Ditts eller The Datts.
Fall of the Plastic Empire er ikke fattig på rockeklisjeer, men når de framføres så levende, glødende og desperat som her oppnår bandet x-faktoren som skiller det viktige fra det rent underholdende.
Debutalbumet kom opprinnelig ut i 2001, men er nå [våren 2003] endelig tilgjengelig i Norge i remastret utgave med nytt omslag. Gitarist/vokalist Dimitri Coats, hans kjærestebassist Melanie Campbell og trommisen Mike Ambs koker opp rock så deilig støyende og fengende at det alle de ”rette” assosiasjonene kommer veltende: Sonic Youth, Black Sabbath, MC5, Slayer og The Icarus Line for å nevne noen.
Burning Brides finner verken opp hjulet, kruttet eller så mye annet, men dette føles som et band som virkelig tror og mener noe med det de driver med – og ikke bare synes det er kult å spille i rockeband. Albumet begynner forsiktig, men løfter seg gradvis utover – og når ”Plastic Empire” toner ut er det bare å hoie med. Død over all plastikk!
Opprinnelig publisert i Dagsavisen.
Øyvind Holen 