Savnet artist 8: Trick Daddy

Trick Daddy er verken et band eller «missing in action», han dukker iblant opp med både gjestevers, låter, mixtapes eller EP-er.

Men Miami-rapperen er savna likevel, for han har ikke gitt oss noe nytt studioalbum siden 2009.

Har han gått tom «Thug»-albumtitler?

Her er min anmeldelse av 2002s Thug Holiday, sneier også innom oppfølgeren Thug Matrimony: Married to the Streets (2004) her.

Trick Daddy
Thug Holiday
Slip-N-Slide Records/Atlantic/Warner 2002
4/6

Trick Daddy er hiphopkongen av Florida, og spyr ut en enkle og effektive gangstaalbum med fantastiske titler som Book of Thugs: Chapter AK, Verse 47. Thug Holiday er hans mest varierte album, uten at det sier så fryktelig mye.

Trick Daddy er en «thug» med både baller og hjerte, så albumet rommer alt fra klissete ballader til barna og gutta i fengsel via sår og beinhard gettorealisme til partylåter som «Gangsta» og «Rags To Riches». Men hovedinnholdet oppsummerer han selv i «All I Need»: «All I need is big guns, a pound of weed and do or die-bitches that would die for me».

Variasjonen består stort sett i at T Double-D i større grad vender seg til «thugs» utenfor Florida – med gjesteopptredener fra OutKast, Goodie Mob, Scarface og Cash Money Millionaires som lokkemiddel. Men når Big Boi fra OutKast slenger ut tungekrøllende rim som «like anthrax to smallpox to surplus to murderous» faller Trick Daddys enkle stil litt gjennom.

Ekstra ille blir det når han skisserer løsningen på USAs terroristproblem i «Ain’t No Santa» – for det Bush bør gjøre er å sende Trick og hans «street niggaz» for å ta kål på Osama bin Laden.

Opprinnelig publisert i Dagsavisen.