Mitt intervju med Jenny Berger Myhre

Her følger en spinoff fra fredagens D2-sak om den visuelle musikken til Lars Vaular, Jenny Hval og Karpe Diem:

Hele mitt intervju med fotograf, videoregissør og musiker Jenny Berger Myhre, som har jobba tett med Hval siden 2013.

ØH: Hvordan begynte samarbeidet?

JBM: Første gang jeg samarbeidet med Jenny var i anledning Kapittelfestivalen i Stavanger, høsten 2013. Hun jobbet med Jessica Sligter om et prosjekt de kalte The Dark Passenger: Rituals. Jeg ble spurtom å ta pressebilder, og ble dermed involvert i hva prosjektet handlet om.

Både Jessica og Jenny jobber med mange referanser, og vi forsøkte å ta med disse inn i fotoshooten for at bildene skulle resonnere med prosjektet som helhet. Jeg ble deretter spurt om jeg ville bli med til Stavanger for å dokumentere konserten med video. Det var første gangen jeg gjorde noe med video, jeg filmet hele konserten i ett take og var på en måte en del av konserten ved at jeg gikk helt opp på “scenen” og brøt med den usynlige rollen man vanligvis har når man dokumenterer.

Da Jenny skulle gi ut Apocalypse, girl hadde hun samarbeidet mye med Zia Anger, som tok bildene til platecoveret, laget musikkvideo og jobbet med visuelle ting på scenen under turné, og ønsket å ta pressebilder som hadde samme verden i seg. Vi jobbet på samme måte – ved at Jenny fortalte meg om referansene og tematikken i musikken, både visuelle, tekstlige og auditive, og så forsøkte vi å ta dette med videre i fotoshooten. Vi tok også med den samme måten å gjøre videodokumentasjon på videre under forestillingene på Black Box i juni.

ØH: Hva er mest givende for deg med å lage musikkvideoer?

JBM: Det mest givende med å lage musikkvideoer er å kunne konsentrere seg om å lage en egen verden som musikken eksisterer i. Jeg syns det er veldig spennende å finne ut hvilke rammer og regler som eksisterer innenfor denne verdenen, hva slags visuell estetikk som er gjeldende, hva slags karakterer som finnes der, og hvordan det føles. Når det funker, så føles det som om verdenen i videoen eksisterer i seg selv – videoen kunne blitt annerledes, men den formidler en verden som finnes uansett.

ØH: Jeg har intervjuet amerikaneren Sean Glass, og han mener vi går mot flere korte og flere lengre musikkvideoer, og at den 3-4 minutter lange musikkvideoen blir mindre viktig. Hva tenker du?

JBM: Det høres ut som han mener at musikkvideoen blir viktigere som format, og at det gjør at det lages flere konseptuelle musikkvideoer. Det virker på meg som om musikkvideoens funksjon har blitt fornyet igjen, etter en periode hvor den har ligget litt død og fungert mest som den obligatoriske promoteringa for musikken.

Nå er det flere som bruker musikkvideoen til å utvide musikken på, eller formidle flere av referansene bak musikken, og da ender man kanskje gjerne opp med å lage lengre videoer. Filmen Whateverest til Kristoffer Borgli, laget om Todd Terjes “Inspector Norse”, er et godt eksempel på det, syns jeg. Eller så er det kanskje Beyoncé han tenker på?

Jeg har ikke lagt merke til at den 3-4 minutter lange videoen erblitt mindre viktig, men jeg tenker at det ofte kan føles som å presse noe veldig stort ned i en veldig liten boks når man skal redusere en hel verden til 3-4 minutter, og at det derfor er godt å kunne lage noe lenger. Jeg vet ikke om lengden på formatet gjør den viktig eller ikke, jeg tenker heller at måten videoen er laget på – hva slags stil, tempo, estetikk den har – gjør den viktig.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: