Gjesteblogg fra Dagsavisens Bernt Erik Pedersen, som telefonintervjua David Mancuso (1944-2016) i forkant av hans spillejobb på Blå 5. september 2003. Her er saken «Klubb-gudfaren».
Loftet til David Mancuso i New York ble fødestedet til moderne klubbkultur. I kveld spiller han i Oslo.
– Men ikke kall meg DJ, sier Mancuso.
«Hvis disko har en engel, er det David Mancuso. Hvis disko har et fødested, er det klubben hans». Slik heter det om David Mancuso og The Loft i boka Last Night A DJ Saved My Life, den eneste samlede framstillingen av klubb- og DJ-kulturens historie.
– Men The Loft er ikke en klubb, sier Mancuso til Dagsavisen.
– Og jeg er ingen DJ. Jeg er en musikalsk vert.
Gjenlevende
Mancuso (58) er den siste aktive gjenlevende av New Yorks legendariske DJ-pionerer fra tidlig på 70-tallet. Dagens stjerne-DJs som David Morales og Little Louie Vega får stjerner i øynene når de snakker om navn som Francis Grasso, Larry Levan og David Mancuso.
De to andre levde hardt og fort og døde tidlig, men Mancuso har holdt stand. Siden 1970 har han hatt sine Loft-fester for venner og spesielt inviterte. Det startet i loftsleiligheten hans – derav navnet. Med drømmende musikk som krysser sjangergrenser har Mancuso introdusert flere generasjoner for ideen om DJ-en som stilskaper, og det grenseløse fellesskapet på dansegulvet.
– The Loft er en fest. Ikke en klubb. Det er en helaften, med mat, ballonger, alt. Det er en feiring av livet, forklarer Mancuso.
En sta, idealistisk hippie som ikke lar seg friste av penger, og sjelden spiller utenfor New York. I morgen gjør han et tretimerssett på Blå. Det er i grunnen for lite, synes han:
– Jeg pleier spille 7-8 timer om gangen. Jeg liker å ta meg av hele kvelden, fra begynnelse til slutt. Blå-klubben ble anbefalt av folk jeg kjenner – François Kevorkian, blant andre. Så derfor sa jeg ja. Men det blir ikke et The Loft-party. Vi kaller det en klubbfest, humrer han.
Crossover
Til neste år har The Loft 35-årsjubileum.
– Folk jeg har kjent i 10-20-30 år kommer på The Loft. De tar med barna sine på 16-17 år for å vise dem hva The Loft er. Det er en stor kompliment for meg. The Loft er en livsstil. Det handler om mine grunnprinsipper i livet: Vennskap, gode minner, god musikk.
Og selv om Mancuso er en av tidenes mest innflytelsesrike diskjockeyer, vil han ikke kalles DJ.
– I dag setter alle bokstavene DJ foran navnet sitt. Begrepet er blitt utvannet. Ikke at jeg har noe imot det. Men jeg presenterer ikke platene slik en DJ gjør. Jeg mikser ikke. Jeg spiller hele sangen, rett fram. Er det en bra sang, står den på sine egne ben. En sang som MFSBs «Love Is The Message» er perfekt, hva mer kan man gjøre med den? Og hvorfor gjøre noe annet med låten enn artisten selv ville? sier Mancuso.
Mancuso har alltid stått for crossover og spilt alt fra afrobeat (Manu Dibango) til funkrock (Steve Miller) til klassisk disko (Salsoul Orchestra) og tidlig house (Fingers Inc.). Pluss reggae, latin og ambient.
– Jeg spiller ikke bare en type groove, slik andre DJ-er gjør. For meg finnes det ingen grenser for hvor langt man kan nå i den felles opplevelsen på dansegulvet. Da må man kaste av seg egoet. Det er ikke sånn «jeg er DJ-en, du er danseren», jeg er bare en del av det hele. Hvis musikken spiller oss, kan man miste seg selv helt i musikken.
Hans to samle-CD-er David Mancuso presents The Loft (Nuphonic, 1999/2000) er blant de fineste samlingene som finnes av diskorelatert klubbmusikk. Men det var først etter 30 år i bransjen at han fant et plateselskap som ville lage samleplatene slik han krevde.
– Jeg har fått mange tilbud, men alltid satt som forutsetning at artistene skulle få betalt. Jeg kunne gjort samlinger før, jeg hadde trengt pengene, men det var ikke pengene som gjorde at jeg begynte med dette. The Loft er min livsstil.
Mancuso har en vanlig jobb innen sosiale boligtjenester i New York, der han finner husrom til vanskeligstilte. Han har Loft-fester fem-seks ganger i året i New York, og en sjelden gang i London eller Tokyo.
– Dette er min form for opprør mot det etablerte. Men jeg gjør det privat, i det stille, og jeg sier ikke at jeg og det jeg gjør er bedre enn andre.
NB: Dørene åpner 21.00 og Mancuso spiller fra 21.00 til midnatt.
The Loft: Fem klassikere
* Manu Dibango: “Soul Makossa” (1973)
* NuYorican Soul: «The Nervous Track» (1994)
* Fred Wesley: «House Party» (1980)
* Demis Roussos: «L.O.V.E Got A Hold On Me» (1976)
* Loose Joints: «Is It All Over My Face» (1979)
Fra samleplatene «David Mancuso Presents The Loft», Nuphonic/Tuba
The Loft: Fem nå
* Doctor Rockit: «Caf De Flore»
* Time Bandits: «Live It Up»
* Angela: «I Gotta Little Love»
* Rose Royce: «R.P. Express»
* Sunkids: «Rescue Me»
Fra David Mancusos spilleliste for august 2003, på www.theloftnyc.com
Opprinnelig publisert i Dagsavisen.
Øyvind Holen 