Mine Stargate-anmeldelser

I morgen har jeg en større sak om produksjonsduoen Stargate på trykk i D2.

I researchen var det interessant å møte seg selv i døra som anmelder, spesielt å se hvordan jeg skrøt av deres flørting med amerikansk r&b i arbeidet med Mis-Teeq.

Og når jeg fem år senere slakter dem fordi de drar Rihanna mot rockeballadeland med «Unfaithful». Nå skal det sies at Mikkel S. Eriksen fortalte at han nettopp var inspirert av Evanescence da han skreiv denne.

Disse to artistene er også svært viktige i Stargate-historien: I 2003 blir Mis-Teeqs «Scandalous» en tidlig smak på amerikansk suksess, mens «Unfaithful» og «So Sick» av Ne-Yo står igjen som øyeblikket der Stargate virkelig fant sin egen stil.

Mitt første intervju med Stargate finner du her.

Mis-Teeq
Lickin’ On Both Sides
Telstar Records/Edel 2001

Mis-Teeq imponerer med sin blanding av pop, r&b og UK garage.

«One Night Stand» er popmusikk av typen jeg gjerne hører mer av på hitlistene: Melodisk, variert og passe frekk der den balanserer mellom det tøffe og det polerte. Låten er et klart bevis på hvorfor statusen til det norske produsentteamet StarGate stadig stiger.

Mis-Teeq står frem som en engelsk krysning av Destiny’s Child og TLC – med røtter i UK garage. En lang rekke produsenter gjør albumet noe upersonlig og glatt i lengden, men når So Solid Crew kræsjer festen i «They’ll Never Know» viser jentetrioen at de er langt tøffere enn en pusekatt som Craig David. Dette er jenter du kommer til å høre mer fra.

Høydepunkter: «One Night Stand», «That Type Of Girl», «B With Me», «All I Want».

Rihanna
A Girl Like Me
Def Jam/Universal 2006
3/6

Sprikende hastverksarbeid.

Noen har det travelt med å gjøre Rihanna til global popstjerne, for drøye halvåret etter den sjarmerende debuten Music of the Sun er Barbados’ store håp her igjen. Denne gangen går det for fort i svingene.

Den sparker ikke like hardt som ”Pon De Replay”, men ”Tainted Love”-samplende ”SOS”  viser at Rihanna kan skape hits. Dessverre er resten av albumet uten substans, men er en sprikende samling med popreggae, r&b-klinelåter, hiphopfargede klubblåter og melankolske powerballader.

Jeg foretrekker Rihanna når hennes karibiske bakgrunn trer fram, og selv om hennes miks av dancehall, reggae og r&b er vel glatt i kantene, er det faktisk et område med liten konkurranse og muligheter for nyskapning.

Resten er bare tannløs r&b og trøtte ballader, med Stargate-låten ”Unfaithful” som et klart bunnpunkt. Den høres ut som en kassert Evanescence-demo minus gitarene, og jeg forstår ikke hvorfor Def Jam-boss Jay-Z er så begeistret for det norske produsentteamet.

PS! Stargate dukker også opp i anmeldelser av NooraFrost, Phil Collins-hyllesten Urban RenewalAtomic Kitten, JoJo og Nas.

Advertisements

Én kommentar

  1. […] Mine Stargate-anmeldelser […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: