Øyvinds julekalender, luke 1: Ting vi trenger

Tradisjonen tro: Det blir daglig tegneseriestoff på bloggen fram til og med julaften.

Her er director’s cut-versjonen av mitt D2-intervju med Silje Rønneberg Hogstad og Siv Nordsveen, aktuelle med tegneserieromanen Ting vi trenger.

Kortversjonen finner du her.

Har du noen gang sett et kunstverk du bare må ha, selv om du egentlig ikke har råd? Dette skjer med kunstneren Siri, som sjonglerer kampen med det hvite lerretet, deltidsjobb og familieforpliktelser, når hun snubler over et maleri i Brussel. Ektemannen er skeptisk, og dessuten lei av å vaske opp for hånd. Skal han ofre innkjøpet av den planlagte oppvaskmaskinen for noe å henge på stueveggen må Siri sette ord på hva som er så spesielt med akkurat dette bildet.

Dette er utgangspunktet for Ting vi trenger, tegneseriedebuten til billedkunster Silje Rønneberg Hogstad, som står for tekst og fargelegging. Serien er tegnet av Siv Nordsveen, blant annet kjent for stripeserien Sara Sahara.

ØH: Hvordan fant dere hverandre?

SH: Vi har kjent hverandre og vært gode venner siden barneskolen i Trysil. Vi var veldig glade i, og såkalt “flinke til”, å tegne begge to, og etter hvert valgte begge å utdanne seg innenfor kunst/kreative yrker.

Vi gikk i litt forskjellige retninger, Siv valgte animasjon i Volda mens jeg har utdannelse i såkalt “fri kunst” ved Kunsthøgskolen i Oslo, avdeling kunstfag.  Vi har aldri arbeidet sammen tidligere, det var litt flaks at forholdene plutselig lå til rette for at vi kunne gjøre noe sammen.

SN: Vi har vært venner helt siden vi gikk sammen på Trysil barneskole. Vi har valgt forskjellige veier opp gjennom og bodd litt forskjellige steder, men har holdt kontakten, reist sammen og holdt oss til det kreative og kunstneriske.

ØH: Jeg kjenner til Sivs stripeserie Sara Sahara, men du har vel ikke sysla med tegneserier før, Silje? Hvordan endte du opp med å ville fortelle en tegneserie?

SH: Nei, jeg har ikke holdt på med tegneserier før. Jeg jobber riktignok med tegning, men i store formater og ofte et spontant og ekspressivt uttrykk. Å sitte og pille med hundrevis av små tegninger på bittesmå ruter har tidligere vært en nesten uutholdelig tanke for meg. Etter å ha jobbet sammen med Siv og sett på nært hold hvordan hun jobber – ikke minst gjennom arbeidet med fargeleggingen av serien, har jeg imidlertid lært mye og har faktisk fått lyst til å prøve å tegne en serie sjøl. Skal se om jeg kan finne min egen måte å gjøre det på.

Bakgrunnen for historien om Siri og Endre er en selvopplevd situasjon som jeg selv var i. Starten av historien har veldig store likheter mellom det som skjedde i mitt eget liv, da jeg og mannen min kom opp i en ganske heftig diskusjon da jeg ville kjøpe en innrammet tegning vi hadde sett på en utstilling i utlandet. Mannen min syntes det var en utrolig dårlig og ufornuftig idé. Mye fordi jeg er kunstner sjøl har vi ikke god økonomi (som paret i boka). Han er utdannet akademiker og har en annen måte å tenke om kunst på.

Da han på en måte presset meg til å forklare på en rasjonell måte og i et konkret språk hvorfor akkurat den tegningen var så spesiell at vi skulle bruke sårt oppsparte midler på det, fant jeg ut at det var kjempevanskelig å forklare. Jeg var ikke vant til å bli stilt til veggs på den måten, jeg var vant til å snakke om kunst med andre kunstnerkolleger. Noen ganger kan det være  utrolig vanskelig å peke på nøyaktig hva det er i et kunstverk som “treffer” en,  og dette blir spesielt tydelig når det er snakk om et abstrakt bilde.

Det er jo nettopp noe av det jeg er så fascinert over, evnen til å både skape og oppleve kunst ser ut til å handle om noe som både kan sees som utrolig enkelt og primitivt (å bli helt “betatt av” eller føle seg “truffet” av sammensetningen av linjer og farger på et ark), samtidig er jo den egenskapen utrolig avansert.  Hadde det ikke vært for at han faktisk var mannen min, ville jeg kanskje avfeid kravet hans om en “forklaring”, eller ikke giddet å svare. Men fordi jeg virkelig ønsket meg dette bildet, ble det viktig å få ham til å forstå.

Men det ble skikkelig heftig diskusjon, vi hadde nesten aldri krangla så mye. Og da kom det jo noen nye tanker, det var interessant. Det var jo to ulike verdisystemer som møttes. Jeg tenkte at det som kom opp i den krangelen var materiale jeg hadde lyst til å lage et eller annet ut av (kunst). Jeg klarte bare ikke helt å finne ut hvilket medium som ville passe.

Men så fortalte jeg Siv om krangelen vår og hele situasjonen med bildet, og hun var også enig i at det var interessant. Hun var ganske kjapp med å foreslå at vi kunne lage en tegnet roman sammen. Hun hadde tenkt på det lenge, at hun ville prøve å tegne en lengre historie. Men så mangla hun historien.  Og den hadde jo jeg. Så det passet perfekt! Siv har vært en av mine beste venner siden barneskolen i Trysil, og jeg har alltid beundret streken og tegneferdighetene hennes. Da hun forslo tegnet roman, så jeg med én gang for meg historien i hennes strek, og det kjentes helt riktig. Og utrolig gøy. Så da var jeg ganske rask med å starte på manuset.

ØH: Så er det en selvbiografisk serie?

SH: Det bildet jeg ville kjøpe er altså hele utgangspunktet for boka. Det henger på veggen i stua vår hjemme. Historien om det bildet er faktisk ganske lik historien i boka. Men det er ikke helt selvbiografisk altså. Vi har brukt fem år på boka, og i løpet av den tiden vokste både historien og karakterene i boka til å bli sine egne. Karikerte utgaver av meg og mannen min, kan man kanskje si…

ØH: Har du opplevd en lignende kunstopplevelse som Siri i serien, Siv?

SN: Jeg har kommet over et trykk på en utstilling som jeg absolutt kunne ha tenkt meg. Jeg var også på reise og følte ikke at jeg hadde råd til det der og da, ikke gadd jeg drasse rundt på en rull med et papir jeg var redd for heller. Da ville jeg heller kjøpe det på nettsiden deres senere, noe jeg angret på da det fort ble utsolgt og ikke igjen noe trykk til meg.

Men det hadde ikke vært en spennende historie å fortelle, om et trykk som jeg bestilte på nett og fikk i posten tre dager senere. Det blir med en gang en mer interessant historie når man må ut å reise og møter kunstnere og får et innblikk i deres liv. Som research for Ting vi trenger tok jeg turen sammen med Silje og ektemannen til Belgia for å kjøpe bildet historien i boka dreier seg rundt. Samtaler og tanker rundt et kunstkjøp kom naturlig på en slik reise, og uforutsette emner dukket opp i møte med andre, slik som historier om Hergé.

En tidlig skisse fra Ting vi trenger.

ØH: En ting er at Siri tviler på om hun har råd til bildet, noe annet – som jeg synes er vel så interessant – er at hun ikke har tenkt så mye på å kjøpe kunst tidligere. Er ikke det litt typisk for mange som drømmer om å leve av å skape kunst, at de ikke tenker på så mye å bruke penger på kunst. Det samme gjelder jo ikke minst overfor både forfattere og musikere, som opplever at venner og kollegaer gjerne forventer et gratiseks av boka eller plata.

SH: Tja, en naturlig årsak til at de som prøver å leve av kunst ikke kjøper så mye kunst selv, er jo at de faktisk ikke har råd. Det er jo det som er den store frustrasjonen til Siri i boka, i den delen av boka der hun klager over at “jeg som brenner for kunst og tenker på det og jobber med det og ofrer materiell komfort både for meg selv og familien min… hvorfor skal ikke jeg få lov til å ha et bilde på veggen? Alle andre kjøper jo kunst. Til og med folk som ikke engang er interessert i det skal på død og liv ha bilder på veggen».

Kunstnere er avhengige av å få skikkelig betalt for arbeider de selger, men de har ikke økonomi til dette selv.  Det er likevel vanlig at kunstnere handler av kolleger de kjenner, bytter arbeider eller gir hverandre lavere pris. Og alle kunstverk er ikke nødvendigvis dyre heller! Her er link til en utstilling der jeg hadde et par verker i fjor; der kurator Geir Haraldseth ville vise at terskelen for å kjøpe/samle kunst ikke nødvendigvis trenger å være så høy:

SN: Etter min erfaring er kunstnere og kreative ekstra ivrig på å betale for andres verk, fordi de vet hvor mange år med øvelse og «slit» det ligger bak et enkelt kunstverk. Men kunstneres økonomi setter jo også en stopper for kunstkjøp. Noen ting trenger man faktisk mer, sånn som mat og husleie.

ØH: Er det kanskje her det store dilemmaet i historien – og virkeligheten – ligger: Stadig flere drømmer om å drive med noe kreativt, samtidig som stadig færre er villige til å betale for kunstopplevelser? For Siri blir jo dette en dobbel oppvåkning, både som skapende kunstner og også som kunstpublikum?

SN: Folk ser vel opp til kreative mennesker med suksess, eller rettere sagt de kreative når de har suksess. Jeg tror ikke man flyter lenge på ei skive, ei bok eller en kunstutstilling. Det man ikke hører så mye om er hvor kronglete den veien til suksess kan være, og hvor hard jobb det er for å holde seg der. Man må være kreativ for å overleve som kreativ.

SH: Vet ikke helt om det stemmer at stadig færre er villige til å betale for kunstopplevelser, selv om det har vært en nedgang i det private markedet i Norge de siste åra. Antall søkere til kunstutdanning er vel også på vei nedover, folk vil sikre seg og velge fornuftig i økonomiske nedgangstider. For meg handler boka mest om det der “magiske” unevnelige som gjør at mennesker har evnen til å la seg berøre av kunst. Og om kræsjet mellom ulike verdisystemer; økonomisk og kulturell kapital.

Så handler det også om hvordan økonomisk velstand er relativt. Billedkunstnere i Norge er vel den gruppa med lavest inntekt, veldig mange er under fattigdomsgrensa. Likevel vil det for mange av oss føles absurd å karakteriseres som “fattig”. Vi har jo alt vi trenger –det er bare det at alle andre har så mye mer! For min egen del tenker jeg at det er greit å ha mindre materiell komfort enn gjennomsnittet nettopp fordi jeg vet at det er selvvalgt. Jeg visste hva jeg gikk til da jeg valgte kunstutdanning.

Jeg ser også på boka som en liten hyllest til partnere av kunstnere, som er usynlige sponsorer av kulturlivet her i landet.

 

 

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: