Ståle Gerhardsen skulle tegne seg gjennom pappapermen. Han rakk bare åtte tegninger.
Da Ståle Gerhardsen skulle ut i pappapermisjon med sønnen Thias gjorde han som mange andre håpefulle fedre, han håpet det skulle bli litt tid til overs til egne prosjekter og hobbyer. Han ville tegne hverdagen som hjemmepappa, men rakk bare å gjennomføre åtte tegninger i løpet av de fire månedene han i boken oppsummerer som «fire av de fineste månedene i mitt liv».
– Jeg rakk ikke flere. Thias sov kun om vogna var i bevegelse, så jeg kunne ikke tegne da han sov.
– Pappaperm er jo alt annet enn fri, men det er vel noen som romantiserer det å ha «fri» fra jobben. Man skal gjøre ferdig oppussingsprosjektet, ta opp igjen fluefiskehobbyen eller hva vet jeg. Min påstand er at de oppussingsprosjektene fortsatt står når permukene er over. Jeg gikk inn i permen med fullt fokus på Thias, men da permen var over, eksploderte alt jeg hadde gått å tenkt på i de månedene. Som denne boken.
Boken er utgitt på Gerhardsens eget Takk Forlaget, som oppsto da ideen ble refusert av et forlag som først viste interesse for prosjektet. Isteden finansierte Gerhardsen utgivelsen via folkefinansiering i løpet av tre dager, førsteopplaget ble utsolgt alt i september. Men trenger en nybakt far egentlig å lese pappabøker?
– Nei, man trenger ikke det, men det er alltid digg å se at andre har vært gjennom det samme som deg. Du er ikke alene om å føle deg som en zombie. Jeg opplever at de jeg har vist tegningene frem til har kjent seg kraftig igjen, og føler boken handler om dem. Jeg stilte ut de åtte første illustrasjonene i vinter, og da kom det en kar på over 80 år bort til meg og sa at de tegningene tok ham med tilbake til da ungene hans var små. Det var da jeg skjønte at disse situasjonene er universelle, og helt klart kunne fungere i en bok.
PS! Noen husker kanskje Ståle Gerhardsen som barnerapperen Ståle Stiil. Nå har trønderrocker Askil Holm startet Facebook-kampanjen «Vi som vil ha Yo! med Ståle Stiil på Spotify» for å gjøre 1992-albumet tilgjengelig hos strømmetjenestene.
Opprinnelig publisert i D2.
Øyvind Holen 