Øyvinds julekalender, luke 15: Lost Girls-debatten

Ved en kortslutning skreiv jeg «pedofili» der jeg mente «incest» i min Bergens Tidende-anmeldelse av den pornografiske tegneserien Lost Girls, og da ble det debatt.

Her er mine innlegg, de opprinnelige innleggene ligger dessverre ikke på nett.

Student Peter Bakkeid og Helga Bjørge Harnes er misfornøyde med at jeg gir den pornografiske tegneserien Lost Girls god kritikk.

La meg først få understreke: Lost Girls inneholder ingen overgrep mot barn eller barneporno, men det finnes scener der tenåringer under den seksuelle lavalder har sex med eldre. Det finnes også scener med incest. Men la meg videre sitere fra serien: «Fiksjon og fakta: Bare sinnssyke og dommere klarer ikke å skille mellom dem».

Lost Girls er fiksjon, og inneholder verken pedofili, dyresex, incest eller noe lignende, men skildringer av dette – utført av streker på et papir. Skal man diskvalifisere Lost Girls som kunst på grunn av dette, må vi også fjerne Vladimir Nabokovs Lolita fra bokhyllene, på grunn av romanens skildringer av forholdet mellom den mindreårige Lolita og den middelaldrende Humbert Humbert.

Men kan en tegning eller litterær figur være mindreårig? Når det gjelder illustrasjonen fra Lost Girls som BT trykket, handler den ikke om pedofili, men er en skildring av Lewis Carrolls Alice, og hennes seksuelle oppvåkning som tenåring.

Alan Moores grep i Lost Girls er å bruke barnebøkene Alice i eventyrland, Peter Pan og Trollmannen fra Oz, ofte beskrevet som romaner om det å bli voksne, til å fortelle overdrevne fabler om hovedpersonenes seksuelle oppvåkning – med fantasien, erotikken og pornoen som virkemiddel.

I Moores nøye planlagte regi er Lost Girls blitt en grisete og smart analyse av pornografiens historie, rolle og grenser. Og jeg er ikke redd for å lese Lost Girls på bussen fordi «pedofile illustrasjoner» kan skape reaksjoner. Nei, jeg anbefaler ikke folk å lese visuell porno på bussen – for uavhengig av pornoens eventuelle kunstneriske kvaliteter vil det alltid være en sidemann eller -kvinne som hisser seg opp fordi de ser et ord, et bilde eller en tegning de misliker.

Innlegg #2.

Det er ikke lett å debattere når motstanderne ikke har lest tegneserien de mener så sterkt om, men slik er det blitt med debatten om Alan Moore og Melinda Gebbies pornografiske tegneserie Lost Girls.

«Hva gjør tegnet barneporno med leseren?» spør Hanne Beth Borge i Bergens Tidende søndag 29. januar, og sannelig om jeg vet. Lost Girls er nemlig ikke barneporno, og skal vi følge definisjonen av pedofili, «en seksuell legning hvor en person føler seksuell tiltrekning overfor prepubertale barn», finnes dette heller ikke i Lost Girls.

Lost Girls er historien om hovedpersonene fra barnebøkene Alice i eventyrland, Peter Pan og Trollmannen fra Oz som i
voksen alder møtes og forteller hverandre historier om sin egen seksuelle oppvåkning.

Dette skjer tidlig i tenårene, høyst trolig før det som er seksuell lavalder i Norge i dag, men kanskje ikke. Vi får aldri se noen fødselsattest for seriens hovedpersoner, men alle som har sex i serien er både kjønnsmodne og gjør det frivillig. Og det er definitivt ikke snakk om noen seksuell objektifisering av barn her.

At noen er kjønnsmodne, men under seksuell lavalder, er selvfølgelig et hult og meningsløst argument ute i den virkelige verden. Men så lenge 14- og 15-åringer har sex, må fiksjonen også kunne bruke dette som tematikk.

Skal dette brukes mot Lost Girls betyr det i neste skritt en verden der fiksjonen må underordnes dagens strafferettslige lover. I så fall må vi snarest luke vekk Vladimir Nabokovs Lolita, Karl Ove Knausgårds Ute av verden, Martin Scorceses Taxi Driver, Louis Malles Pretty Baby, Larry Clarks Kids og alle andre verk der mindreårige tenåringer har sex.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.