Øyvinds julekalender, luke 24: Ni tips

Her er årets D2-tips om tegneserier du burde ha kjøpt istedenfor de tradisjonelle juleheftene.

Her er de, uforkorta og frigjort av betalingsmuren, så hvorfor ikke ta med deg lista når du skal ut for å bytte julegaver i romjula?

Michel Rabagliati
Paul Up North
Conundrum Press

I den franskkanadiske verden er Michel Rabagliati såpass kjent at tegneseriene hans er blitt til spillefilm (Paul à Québec fra 2015), men i resten av verden er hans sorgmuntre oppvekstskildringer fra Montreal sørgelig ukjente.

Paul Up North utspiller seg i skyggen av byens kommende Sommer-OL i 1976, noe som sammenfaller med at puberteten melder seg for fullt for den nå 16 år gamle hovedpersonen Paul, i form av hjerteknusende forelskelser, mild rusbruk og kanadisk progrock. Dette er det åttende «Paul»-albumet som er oversatt til engelsk, og bare spillelisten med kanadisk 70-tallsrock er verdt inngangsbilletten alene.

Espen Friberg og Fredrik Larsen
Nulteliv nr. 1
No Comprendo Press

Det handler også om den forvirrende tiden mellom barndom og pubertet i tegneseriedebuten til Espen Friberg, tidligere halvdel av designduoen Yokoland, og Fredrik Larsen, som de som følger virkelig godt med kanskje også kjenner som Metronomicon Audio-artisten Koppen.

Her befinner vi oss i Strømmen tidlig i 1990-årene, det handler om dataspillet Zelda, pornoblader i skogen, å pante fyllikers tomflasker for å få råd til smågodt og evigvarende krangler med «næsj» og «josj» som argumenter.

Høy gjenkjennelsesfaktor for dem som satt fast i samme boble, men sammenlignet med Rabagliati sliter duoen litt med å omskape miljøskildringene til en engasjerende historie. Forhåpentlig er dette bare begynnelsen, pluss også for nostalgisk innpakning inspirert av Semics klassiske Serie-Pockets.

Scott McCloud
Hva er tegneserier
Minuskel forlag

Det tok 23 år å få oversatt Scott McClouds skoledannende gjennomgang om tegneseriens historie og virkemidler til norsk, men bedre sent enn aldri, for dette er fortsatt ett standardverk.

Det største problemet med Hva er tegneserier er at det McCloud ønsket skulle bli oppsparket til en større debatt om mediets rammer, muligheter og begrensninger, endte opp som en slags fasit, noe som også understrekes av den ikke helt heldige oversettelsen av originaltittelen Understanding Comics. Men den største bragden er hvordan McCloud sylskarpt får frem sine poeng ved nettopp å bruke tegneseriens virkemidler til fulle.

Santiago Garcia m.fl. (red.)
Spanish Fever: Stories by the New Spanish Cartoonists
Fantagraphics Books

Spanske tegneserier? Du kjenner kanskje humorserien Clever & Smart og krimseriene Torpedo og Blacksad, men ellers er det nok skralt. Den internasjonale bølgen av tegneserieromaner tidlig i 2000-årene fikk store ringvirkninger på den iberiske halvøy, og i dag har spanjolene et av Europas største utvalg av serier – både oversatte og hjemlige.

Denne engelskspråklige antologien er en flott veiviser til hva landet har å by på, både blant aktive veteraner som Max og Paco Roca og sultne nykommere som Álvaro Ortiz og Mireia Pérez. Følg opp med Rocas The Lighthouse, om en 16-åring som flykter fra den spanske borgerkrigen, som utgis på engelsk i februar.

Ed Brubaker og Sean Phillips
The Fade Out vol. 1–3
Image Comics

Krimseriens moderne mester, Ed Brubaker, er også blitt uhyggelig produktiv etter at han sluttet å sysle med superhelter på si, og blir sjelden bedre enn i kompaniskap med tegneren Sean Phillips. Deres The Fade Out er nok en moderne krimklassiker, en hardkokt historie fra Hollywood i 1948 – for ordens skyld med en manusforfatter og skuespiller på en «film noir» i hovedrollene.

Det kunne endt opp som pastisj, men det er så tydelig at serieskaperne elsker det de driver med her, slik at de komplekse intrigene og mørke hemmelighetene som avdukes underveis sitter som støpt. Sjekk også ut Brubakers James Bond-lek i pågående Velvet og den helt ferske Kill or Be Killed, sistnevnte igjen med Phillips.

Øystein Runde
De fire store: Hvem drepte Ibsen?
Gyldendal

Hva vet du om improviserte tegneserier? Neppe stort, siden manusarbeidet med tegneserier som regel bare er synlig for serieskaperne. Men dette er ett eksempel, for når Øystein Runde tok over både tekst og tegning etter to Geir Moen-tegnede bøker med troll- og zombiebekjemperne Ibsen, Kielland, Bjørnson og Lie, fant han på historien samtidig som han tegnet den.

Også Flu Hartbergs ferske Generator og Jasons første tegneserieromaner er gjort over samme lest, førstnevnte ble publisert som føljetong i Dagbladet, mens Jason syntes det var kjedelig å tegne en historie der alle detaljene var bestemt i forkant. Improvisasjonen slår også heldig ut for Runde, i form av en burlesk og genreknusende røverhistorie der fortellergleden knuser logiske brister.

Hugo Pratt
Corto Maltese nr. 4–6
Minuskel forlag

De første norskspråklige smakebitene av den italienske klassikeren Corto Maltese kom alt i 1980, og etter tre tiår med sporadiske og ufullstendige oversettelser er det en åpenbaring å endelig få lese Hugo Pratts verdensomspennende saga i kronologisk rekkefølge.

Det vil si etter hvert som selve historien utspiller seg, for Pratt hoppet i både tid og rom da han dro sin motvillige helt verden rundt i perioden 1904–25. Med årets tre album, De vakre drømmers lagune (Latin-Amerika), Keltiske ballader (Europa) og Afrikas horn (Afrika og Jemen), er Minuskel halvveis til mål, nå står Cortos virkelig store eventyr i Sibir og Samarkand for tur.

Sigbjørn Lilleeng
Mellom planetene
Jippi Forlag

«Fremdeles ingen laserkamper mot onde romdrager,» sier laglederen i Sigbjørn Lilleengs andre, store science fiction-historie etter Generator (2012).

Mellom planetene minner om at drittjobber og klasseskille også vil eksistere på et romskip i det ytre rom. Etter en pratsom start må Mikael, historiens antihelt, vise at han i tillegg til vedlikeholdsarbeid, onenight-stands og bakrus, også kan takle monstrene som skjuler seg i luftekanalene.

Jason
På veien til Santiago
Magikon forlag

Med sin 21. utgivelse gjør John Arne «Jason» Sæterøy et brudd i både karrieren og privatlivet, med sin første selvbiografiske tegneserie, en skildring av den 800 kilometer lange pilegrimsturen han gjennomførte etter fylte 50 år.

Den ytre reisen er ikke spesielt spennende, men dette handler egentlig om Jasons indre oppgjør med egen sjenanse og sosiale angst. Han kunne godt pirket dypere i sårene, men historien er lett gjenkjennelig for alle som har slitt med å ta kontakt med fremmede.

Opprinnelig publisert i D2.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: