Ukjent artist 5: The Thermals

De politiske punkrockerne The Thermals har gitt ut sju album siden 2003-debuten, sist fjorårets We Disappear på Saddle Creek Records.

Her er min anmeldelse av tredjealbumet.

The Thermals
The Body, the Blood, the Machine
Sub Pop/Tuba 2006
4/6

Hva om USA var et fascistisk kristenregime?

«God said: Here’s your future: It’s gonna rain,» spytter Hutch Harris hissig ut på det tredje albumet til The Thermals fra Portland, Oregon. Gud snakker til Noa, men i The Thermals’ tekstunivers handler arken og syndfloden om etnisk rensing og skapelsen av en ny herskerrase.

Dette er Politisk punkrock med stor P, der tekstene tegner et bilde av et USA styrt av en fascistisk kristenregjering. Dette er jo et friskt utgangspunkt, men musikken er mer tradisjonell enn nytenkende.

Etter 2004s Fuckin A ble The Thermals redusert til en duo, bestående av Harris og Kathy Foster. De gir oss ganske konvensjonell melodisk punkrock, inspirert av The Replacements, grunge og Guided By Voices, og pakket inn i et rølpete og skramlete lydbilde av Fugazi-trommis Brendan Canty.

Det er både smart, sjarmerende og fengende, men med størst appell for oss som mimrer om alternativrocken midt på 1990-tallet, og som synes det har gått altfor lang tid siden siste Superchunk-album.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: