1997-festivalen: Genaside II

1997-festivalen, siste dag: Dette ble sluppet i Storbritannia  i 1996, men finnes det et mer 1997-aktig album enn sjangerkaoset til Genaside II?

Les videre

1997-festivalen: Funkmaster Flex og annet snacks

I 1997 var det artig å kjøpe samleplater og filmmusikk med hiphop og r&b, ofte var platene bedre enn filmene. Ofte blei samleplatene gitt ut av Loud Records, og like ofte bidro 8Ball & MJG med det beste sporet.

Og lykke til med å finne disse hos strømmetjenestene.

Les videre

1997-festivalen: Luscious Jackson

New York-gruppa Luscious Jackson slo gnister da de starta, men klarte aldri å oppfylle potensialet.

Les videre

1997-festivalen: Michael Frantis Spearhead

Jeg leste akkurat at Michael Franti valgte å satse på musikken etter at han møtte sin helt Gil Scott-Heron mens han jobba som dørvakt.

Jeg digga både The Beatnigs og Disposable Heroes of Hiphoprisy, men Spearhead syntes jeg ble mindre interessant for hver plate. Her er den andre.

Intervju med Franti her.

Les videre

1997-festivalen: DJ Cam

Instrumental-hiphop hadde sin gullalder midt i 1990-årene, med amerikanske DJ Shadow og japanske DJ Krush i spissen.

Og franske DJ Cam.

Les videre

1997-festivalen: Muggs

1997 var året DJ Muggs viste at han klarte seg fint (nesten) uten B-Real og Sen Dog i Cypress Hill. Men han klarte vel aldri helt å følge opp?

Les videre

1997-festivalen: Yo La Tengo

Etter Built To Spill var Yo La Tengo det store indiebandet for meg i 1997. På grunn av dette albumet.

Les videre

1997-festivalen: Busta Rhymes

«For solid» var dommen over Busta Rhymes’ andre soloplate, gitt ut året etter solodebuten The Coming. Blei Bustas millenniumsangst for mye av det gode?

Bonus: Dansk triphop fra Sorten Muld, slapp popreggae fra Finley Quaye.

Les videre

1997-festivalen: KRS-One

Etter Boogie Down Productions og soloplatene Return of the Boom Bap (1993) og KRS-One (1995) var I Got Next første tegn på at jeg begynte å gå litt lei Bronx-banebryteren KRS-One.

Men i rettferdighetens navn var vel dette KRS’ siste relevante soloalbum, det ble ikke fulgt opp før 2001s The Sneak Attack, gitt ut på plateselskapet som fungerte som aldrende rapperes kirkegård; Koch Records.

[Oppdatering: Sikre kilder slår fast at Hip Hop Lives, 2007-samarbeidet med Marley Marl, er det beste KRS-albumet på 2000-tallet. Sjekk det ut her.]

Og hvor mange fikk med seg fjorårets beef mellom KRS og MC Shan?

Les videre

1997-festivalen: Jazzrappens død

Jazzrap? Det var jo moro en stund, først og fremst sampleleken til A Tribe Called Quest og Gang Starr, men det må også være lov å si at Jazzmatazz og US3 bidro til å spre interessen og aksepten for hiphop i Norge.

Men i 1997 var det ikke så moro lenger. Hvem husker at Shabaam Sahdeeq rappet på andreplata til US3? Hvor spennende ble Branford Marsalis uten DJ Premier på andre forsøk med Buckshot LeFonque? Selv debuten til Oslo Fluid gikk med i dragsuget, sjekk heller ut 2000-oppfølgeren Cycles of Life, som forsvant i den norskspråklige rapbølgen.

Les videre