1997-festivalen: Jazzrappens død

Jazzrap? Det var jo moro en stund, først og fremst sampleleken til A Tribe Called Quest og Gang Starr, men det må også være lov å si at Jazzmatazz og US3 bidro til å spre interessen og aksepten for hiphop i Norge.

Men i 1997 var det ikke så moro lenger. Hvem husker at Shabaam Sahdeeq rappet på andreplata til US3? Hvor spennende ble Branford Marsalis uten DJ Premier på andre forsøk med Buckshot LeFonque? Selv debuten til Oslo Fluid gikk med i dragsuget, sjekk heller ut 2000-oppfølgeren Cycles of Life, som forsvant i den norskspråklige rapbølgen.

Bonus: Osloposten-anmeldelse av Oslo Fluid-tolvtommeren Beats & Rhymes. 

Oslo Fluid
Beats & Rhymes 12»
C+C Records 1997
4/6

Beats & Rhymes har som tittelen lover både riktige rytmer og stødige rim. Med denne tolvtommers vinylsingelen tar Oslo Fluid flere skritt framover i forhold til den noe klønete debuten Dynamite.

Gruppa satser på «organisk» hiphop, det vil si at gutta satser mer på instrumenter enn maskiner. Men resultatet ble at cd-debuten ble for veik, rytmene satt ikke som de skulle og musikken ble krydret med for mye kjedelig og flinkt instrumentspill.

Beats & Rhymes er langt mer renskåret, rytmene skarpere og orgelet mer behersket. Låtene er i hovedsak nye, mens den snille «Vibe Goes On» dukker opp i ny og tøffere innpakning.

Når rapper Level One i tillegg høres langt mer selvsikker og stødig ut enn på Dynamite, er det ingen tvil om at Oslo Fluid fortsatt vil sette farge på Hiphop-Oslo.