Høydepunktet i tegneserieåret 2005 var at mediet fikk innpass i «åpen klasse» i Brageprisen (Jason vant med La meg vise deg noe), men vi venter fortsatt på den årlige Brageprisen for tegneserier.
Sjekk også ut oppsummeringene av 2002, 2003 og 2004.
Med egen bragepris, stor hjemlig aktivitet og et knippe glitrende oversettelser ble tegneseriebransjen flere hakk mer voksen i 2005.
I 2005 var det selvsagt å se stabler med utstilte tegneseriebøker i norske bokhandlere. Selv om humorserier som Pondus og Nemi dominerte, var de heldigvis langt fra alene. Mads Eriksen kom som en komet i stripesjangeren, med den lekne, anarkistiske og selvbiografiske M, mens de mer episke sidene ble bevart av Christopher Nielsen og Jason.
De befestet begge sin posisjon som Norges mest utholdende, varierte og beste serieskapere med to strålende album, som begge fullt fortjent ble nominert til Brageprisen (Jason vant). Tegneserieprisen ble delt ut i kategorien «åpen klasse» i år, men mediet har utvilsomt gjort seg fortjent til en fast, årlig bragepris.
Vi er fortsatt ikke bortskjemt med oversettelser av kvalitetsserier, men fikk da se internasjonale klassikere som Alan Moores V for Vendetta, Marjane Satrapis iranske oppveksthistorie Persepolis og Martin Kellermans svenske generasjonsroman Rocky i norsk språkdrakt.
Egmont gjør dessuten en fin jobb med å samle klassiske avisserier som The Spirit, Steve Canyon og Fantomet mellom stive permer, men årets retrohøydepunkt var første kapittel av det omfattende Carl Barks-biblioteket. Det samler alle Barks’ Disney-serier i til sammen 30 bind, utfylt med omfattende bakgrunnsmateriale. En fest av en utgivelse, men bare for de få. Ikke bare koster verket den fyrstelige sum av vel 15.000 kroner, opplaget på 2500 eksemplarer ble så godt som utsolgt før første bind i det hele tatt kom fra trykkeriet.
Japanske og sørkoreanske serier fortsetter å strømme inn på markedet, men sliter fortsatt med å feste seg i de brede lag. Antologien Manga Mania gikk inn, og voksenmanga lar vente på seg. De største forlagene konsentrerer seg om å vinne de yngste leserne, især guttene, med titler som One Piece, Shonen Jump og Mesterdetektiven Conan. Den danske nykommeren Mangismo kom inn som et friskt pust, og frir til tenåringsjentene med romantiske såpeoperaer som I.N.V.U. og Gravitation.
Den norske undergrunnen har vært noe roligere i år, men holder seg synlig i fine antologier som Tusj og Forresten. Rui Tenreiro sto bak årets vakreste og meste originale tegneseriedebut med Trost, og det er bare å begynne å glede seg til mer aktivitet i 2006. Forlaget Dongery har alt tjuvstartet med sin mest ambisiøse utgivelse: Flu Hartbergs oppvekstskildring English Conversation. I januar kommer Ser du meg nå?, den etterlengtede albumdebuten til Tor Ærlig. Jason og Christopher Nielsen bør ikke sitte for trygt på tronen.
Årets beste
Norsk
1. Christopher Nielsen: Uflaks (No Comprendo)
Christopher Nielsen på sitt mørkeste, morsomste og mest grusomme.
2. Jason: La meg vise deg noe… (Schibsted)
En sosialrealistisk thriller som framsto som tegnet av Hergé og skrevet av Alfred Hitchcock.
3. Mads Eriksen: M (Schibsted)
Dyttet ”Hårek” ut av Dagbladet og ga ut fire album. 2005 ble Mads Eriksens år.
4. Rui Tenreiro: Trost (Jippi)
Fattig på ord og action, men rik på poesi og melankoli. Årets vakreste debut.
5. Anna Fiske: Rabbel nr. 1-3 (No Comprendo)
Barneserie som gir langt mer valuta for pengene enn de fleste billedbøker.
Oversatt
1. Marjane Satrapi: Persepolis (No Comprendo)
Ærlig, underholdende og innsiktsfull selvbiografi, som pulveriserer våre fordommer.
2. Alan Moore og David Lloyd: V for Vendetta (Egmont)
En av 1980-tallets viktigste og beste serier. Filmen kommer i vinter.
3. Mark Millar og Bryan Hitch: Ultimates (Egmont)
Superheltaction anno 2005 blir ikke stort bedre enn dette.
4. Kang Won Kim: I.N.V.U. (Mangismo) og Eiichiro Oda: One Piece (Schibsted)
En sørkoreansk såpeopera og en japansk Kaptein Sabeltann-variant skilte seg ut i årets strøm av asiatiske serier.
Grant Morrison m.fl.: New X-Men (Egmont)
Vi kommer ikke utenom denne i år heller, men nå er det slutt på Morrisons X-serier.
Samlinger (norsk)
1. Frode Øverli: Pondus: Fem rette (Schibsted)
Fortsatt stripeseriens svar på Freia Melkesjokolade: ”Ingen over, ingen ved siden”.
2. Karine Haaland: Baller av stål, hjerte av gull (Egmont)
Karine Haaland lager Norges mest stilsikre humorserier.
3. Lise Myhre: Nemi: Stjernestøv og løgner (Egmont)
Tenk om alle norske tegneseriebøker var så grundig og kjærlig satt sammen.
4. Knut Nærum: Tenk at det kan nytte: Tegninger fra Nye Takter 1985-1991 (No Comprendo)
Fortsatt mye bedre enn de fleste av dagens vitsetegnere.
5. Lars Lauvik: Galskap satt i system (Schibsted)
Lars Lauviks samler sine første bravader, og slipper unna med æren i behold.
Samlinger (oversatt)
1. Carl Barks: Samlede verk 1 (Egmont)
Et på alle vis storslått og imponerende verk, bare så synd at det koster mer enn Store Norske Leksikon.
2. Martin Kellerman: Rocky: The Big Payback (Schibsted)
Vil du vite hvordan det er å være ung, hvit og hjelpeløs mann i Skandinavia er det Rocky du må ty til.
3. Will Eisner: Klassikerserien: Spirit 1942-1951 (Egmont)
Et verdig minne om Will Eisner, som døde i 2005.
4. Stan Lee, John Romita, Gil Kane m.fl.: Spider-Man kjempepocket
Upretensiøs pocketsamler med godbiter fra det rikholdige Spider-Man-arkivet.
5. Milton Caniff: Klassikerserien: Steve Canyon 1947-1954
Den definitive kald krig-serien, med med mystiske femme fatales og horder av kommunister på alle kanter.
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Øyvind Holen 