Hva er gangstarap?

Siden jeg har mast så mye om gangstarap på bloggen de siste dagene, her er mine 2003-svar til daværende Dagbladet-journalist, og nåværende D2-kollega, Alf Marius Opsahl, da han stilte meg noen spørsmål til sin sak om 50 Cent og gangstarap.

Bonus: Sjekk ut denne fantastiske LA Times-saken om opprinnelseshistorien til N.W.A. Min egen Compton-sak finner du her.

AMO: Hvis du skal prøve helt kort: Hva kjennetegner gangstarap?

ØH: ”Gangsta” ble faktisk oppslagsord i Oxford Dictionary allerede midt på 90-tallet, og da beskrevet som ”en type rap-musikk med aggressive og macho tekster, ofte med referanse til gjengkriger”. Overflatisk sett handler gangstarap om våpen, dop, penger, damer og lovbrudd, men du skal ikke grave særlig dypt for å finne baksiden av medaljen: Desperasjon, ensomhet, ulykkelighet, galskap og håpløshet. Blues handler stort sett om sex, penger og tap, og jeg ser på mye av gangstarap som vår tids blues i tiende potens.

AMO: Må man være kriminell for å ha kredibilitet i hip hop i dag?

ØH: Selvsagt ikke, men 100 prosent skuespill godtas ikke. Dersom du velger å rappe om livets skyggesider forventes en viss erfaring. Rap er både sosialrealisme og skuespill, og mange av gangstarapperne er påvirket av gangsterfilmer som Scarface og Gudfaren. Men samtidig gjennomsyres hiphop av et autentitetskrav, det er som om Al Pacino minst burde hatt noen dommer for dopsalg og ulovlig besittelse av våpen før han fikk rollen som Michael Corleone.

AMO: På hvilken måte har gangstarap påvirket oppfatningen av dagens afroamerikanere?

ØH: Gangstarappens dominans har helt klart påvirket til mer låste stereotypier av afroamerikanere. Da N.W.A. populariserte gangstarap på tampen av 80-tallet var det ganske sjokkerende, men siden har den kommersielle sprengkraften ført til at gangstaimaget er blitt heller klisjébefengt. Platebransjen har forstått det samme som andre i underholdningbransjen, sex og vold selger best – og det er langt lettere å selge fantasier om damer, dop og penger enn artister som omfavner Malcolm X, afrosentrisme og islam. Når gangstaklisjeene blir gjennomtrengende, ender flere artister opp som karikaturer.

AMO: Hva slags betydning har gangstarap hatt for rasismeproblemene i USA?

ØH: På den ene siden har gangstarap vært en viktig kanal for å formulere den store misnøyen og det harde dagliglivet for unge svarte i USAs storbyer. Generasjonen som vokste opp på 70- og 80-tallet har hatt store problemer med fattigdom, arbeidsløshet, vold, narkotika og hjemløshet, og gangstarap har klart og tydelig formidlet dette. Samtidig er det ikke til å komme fra at myten om den dopselgende og pistolsvingende afroamerikaneren er blitt kraftig forsterket, på samme vis som Michael Moore i Bowling For Columbine viste hvordan media bidro til å demonisere svarte kriminelle.

AMO: Hvordan vil du beskrive gangstarappens kvinnesyn?

ØH: Sett fra overflaten er kvinnesynet på steinaldernivå, der kvinner hyppig omtales som horer og bruksgjenstander med vold og voldtekt som løsninger. Samtidig er det også her en dobbelthet, og ektefølte hyllester til rappernes ”dronninger” og mødre og tåredryppende historier om tenåringsgraviditet og dopmisbruk er gjengangere. Og de kvinnelige rapperne som har slått seg fram innen gangstarap er tøffere enn de fleste og bruker guttas språklige våpen mot dem selv.

AMO: Hvorfor er det så viktig å flashe rikdom gjennom dyre merkeklær, biler, eksklusiv konjakk og gullsmykker?

ØH: Trolig en kombinasjon av nyrikhet og ønskedrømmer. Ghettoøkonomien handler om drømmen om å gjøre det stort, enten gjennom dopsalg eller musikk – og klarer du drømmen er det liten vits i å skjule suksessen. Det er den samme grunnen som at bilene på Oslos østkant er mer flashy enn i vest og Kjell Inge Røkke gjør som han gjør.

AMO: Gangstarap beskriver en hverdag som består av vold, drap og dop. I hvor stor grad er dette en beskrivelse av realiteter, og i hvor stor grad er det et image for å selge et produkt?

ØH: Det varierer jo selvsagt fra rapper til rapper, men ekte gangstere har neppe tid til å spille inn plater. Når Scarface sier det føles som han er på en likvake hver onsdag tror jeg på ham, men når Ja Rule brøler ”murder”, blir det tullete. Det er liten tvil om at mange rappere tøffer seg og smører tykt på, men samtidig har mange opplevd mer vold enn vi i Norge kan tenke oss. Og det er jo disse historiene som er mest fascinerende både å fortelle og høre på. Det er som Ice Cube sier: ”Nobody I know got killed in South Central L.A./Today was a good day”.

AMO: Hvor viktig er det å være «real»?

ØH: Se spørsmål 2.

AMO: 50 cent er blitt beskyldt for å bryte gatas koder. Er 50 «real»? Hvem er egentlig mest «real» i hip hop i dag?

ØH: Har ikke fått med meg disse beskyldningene, men det er vel få som har truet med å trekke tilbake ghettopasset til 50. Mannen har vært doplanger og fikk sin særegne vokalstil etter å ha blitt skutt i munnen (og åtte andre steder). Ekthetskravet rammer ikke bare gangstarappere, det er et endeløst mas i undergrunnen om å representere kulturen og de ”ekte” verdiene – noe som har fått flere sørstatsrappere til å distansere seg fra de andre aspektene av hiphopkulturen.

AMO: Å ha en «beef» med noen er ganske vanlig. Hvorfor er dette så utbredt?

ØH: Hiphopkulturen var en konkurransekultur fra fødselen av, det var om å være den beste danseren, maleren, DJ-en eller rapperen. Bare Melodi Grand Prix er like konkurransekåt, og friske dueller på mikrofonen har vært dagligdags både på scene og plate. Problemet er når ”beefen” ender opp med å bli større enn mikrofonene, og det ender i trusler, vold og i verste fall drap.

AMO: Eksisterer det fremdeles en konflikt mellom East Coast og West Coast, eller har gangstarap overtatt fullstendig?

ØH: Konflikten mellom øst- og vestkysten eskalerte etter hvert som gangstarap nettopp tok over og ble den rådende sjangeren innen hiphop både i Los Angeles og New York, og toppet seg med konflikten mellom Death Row Records og 2Pac på den ene siden og The Notorious B.I.G. og Bad Boy Records på den andre i 1996. I dag er hiphop et nasjonalt fenomen i USA, og selv om det fortsatt er rivalisering mellom øst og vest er det ikke noe som setter samme preg på bransjen som på midten av 90-tallet.

AMO: I hvor stor grad har hiphopen hatt en politisk agenda? Er gangstarap politisk på noen måte?

ØH: Gangstarap er mer preget av å peke ut problemer og forklare hvordan en kan flykte fra de gjennom dop, musikk eller religion enn forslag til langsiktige politiske løsninger. Når gangstarap ikke skryter, er det lokalpolitikk; den holder seg i nabolaget, peker ut problemer, roper på de ansvarlige og ber om hjelp. Gangstarappere engasjerer seg allerede i nabolaget, og det vil ikke overraske meg om vi om noen år får se tidligere rappere stille til guvernør- eller ordførervalg – Scarface vil trolig samle mange stemmer i Houston. Det finnes også rappere som bruker gangstainnpakning til å bedrive storpolitikk; California-rapperen Paris har angrepet politiet og to generasjoner Bush med stor autoritet.

AMO: Hvorfor dyrkes halliker og narkobaroner som helter og forbilder?

ØH: Kriminelle forbilder er på ingen måte noe særpreg for gangstarap, se bare på Robin Hood, Gjest Baardsen og den mengde litteratur og filmer med kriminelle i helteroller. I afroamerikansk kultur er det lang tradisjon for å se opp til skurkene, og mangel på gode skoler, jobber og sosial sikkerhet gjorde at suksessfulle kriminelle ble forbilder for ungdom i ghettoene lenge før gangsta-rap ble født. Bare se på bølgen av blaxploitation-filmer på 70-tallet, der filmer som Black Caesar og Superfly glorifiserte kriminelle og var en klar forløper til dagens gangstarap.

AMO: Hva slags betdyning vil hadde N.W.A for gangstarappens popularitet?

ØH: Ice-T og Schoolly D var kanskje de første gangstarapperne, men N.W.A. viste for hvilken politisk, ideologisk, opprørsk og kommersiell slagkraft sjangeren hadde. Albumet Straight Outta Compton er et av 80-tallets viktigste album, og medlemmene Ice Cube og Dr. Dre har bare økt sin innflytelse både innen musikk- og filmbransjen siden.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: