Vokalisten fra Soundgarden, Temple of the Dog og Audioslave meldte seg på den altfor lange lista med Seattle-musikere fra grungegenerasjonen som dør for tidlig.
SOUNDGARDEN
«Desperate people during desperate times living a desperate lifestyle.»
Jeg kom jeg til å tenke på disse ordene fra Art Chantry, husdesigneren til Sub Pop, da Chris Cornell meldte seg inn i den altfor lange listen med unge døde fra grungegenerasjonen i Seattle. Jeg og Reidar Mide Solberg intervjua Chantry med flere i Seattle i 2011, og du trenger ikke å pirke mye i overflaten for å innse hvor bekmørk byens musikkhistorie fra 1990-tallet er.
Chantry var litt eldre, og så fenomenet både innen- og utenfra. Han skildret et Seattle som på 1980-tallet var tøft, spesielt på vestsiden; preget av fattigdom, hjemløshet, kriminalitet, rusproblemer, sykdom og prostitusjon. De som vokste opp i middelklassen var bedre rustet til å takle den plutselige berømmelsen på 1990-tallet, mente Chantry, mens andre ikke var forberedt på å få masse penger mellom henda.
«Those guys weren’t prepared, you could see a division, musicians with middle class lives, they pretty much handled it okay, the others spent money on stupid things, blew it, and died. Less than ten guys got rich, and the actual musicians who got rich, you could count them on one hand.»
Det mest skumle er at denne lista over Seattle-scenens unge døde kjapt kunne vært dobbelt så lang. Det var mange som lekte med døden.
* Andrew Wood (Malfunkshun/Mother Love Bone), 24 år gammel. Overdose heroin.
* Stefanie Sargent (7 Year Bitch), 24 år gammel. Kvalt, som følge av alkohol/heroin-rus.
* Mia Zapata (The Gits), 27 år gammel. Drept.
* Kurt Cobain (Nirvana), 27 år gammel. Selvmord.
* Kristen Pfaff (Hole), 27 år gammel. Overdose heroin.
* Layne Staley (Alice in Chains), 34 år gammel. Overdose.
* Mike Starr (Alice in Chains), 44 år gammel. Overdose.
* John Baker Saunders (The Walkabouts/Mad Season), 44 år gammel. Overdose heroin.
* James Atkins (Hammerbox), 49 år gammel. Kreft.
* Chris Cornell (Soundgarden/Temple of the Dog/Audioslave), 52 år gammel. Selvmord.
Jeg har ikke skrevet stort om Cornell, med unntak av denne anmeldelse av debutalbumet til Audioslave. Sjekk ut noen klassiske videoer nederst.
Hva med Rage Against The Machine med Chris Cornell fra Soundgarden som vokalist og Rick Rubin i produsentstolen? Etter lang tids ryktemakeri og usikkerhet er drømmeprosjektet Audioslave endelig her.
Men der Rage Against The Machine med sin aggressive og politiske hiphop-metal førte tungrock inn i et nytt århundre er Audioslave overraskende gammeldags. Der Rage var Led Zeppelin i frontkollisjon med Public Enemy, er Audioslave Led Zeppelin i møte med Soundgarden.
Dette er altså ikke noe numetal-mesterverk, men en stilsikker oppvisning i klassisk tungrock – med moderne krydder. Åpningssporet «Cochise» er pur Led Zep, med Cornell i ypperlig «balla i klem»-modus.
Samtidig overbeviser Tom Morello med stadig oppfinnsomt og kraftfullt gitarspill, og i låter som «Hypnotize», «Like A Stone» og «Bring Em Back Alive» gjør hans kreative spill det krystallklart at vi ikke er på 70-tallet. Produsent Rick Rubin viser seg igjen fram som en av rockens ypperste, og kler Audioslave i en drakt som er både er kraftfull og nyanserik, luftig og mektig på samme tid.
Audioslave er ikke originale som System Of A Down eller varierte som Queens of the Stone Age, men overraskende konservativt. Det lukter litt av traust gammelmannsrock, men hva gjør vel det når gjennomføringa og låtene er stå sterke som de er? Et solid album som bør treffe både gamle tungrock-fans og yngre grunge-nostalgikere.
Øyvind Holen 