Twin Peaks-feberen herjer igjen, om enn ikke like sterkt som under de åtte første episodene fra 1990 – tilstanden minner mer om forvirringen som spredte seg i takt med de 22 (!) episodene fra sesong to året etter.
Men visste du dette om Lynch?
1. Han laget tegneserie fra 1983 til 1992.
Stripeserien The Angriest Dog in the World var mildt sagt omstridt, siden de fire tegningene var like fra stripe til stripe, og bare skildret en illsint, knurrende hund, bundet fast i en hage. Det eneste som endra seg, var dialogen inne i huset. Jeg var fast leser i bladet Comic Relief.
2. David Lynch og Mark Frost fulgte opp Twin Peaks med tv-serien On the Air.
Dette var en komiserie som ble lagt ned etter bare seks episoder i 1992. Jeg så alle seks på rappen på Rock Cinema på Rockefeller, og selv om førsteinntrykket var skuffelse, er jeg i dag såpass nysgjerrig at jeg hadde tålt et gjensyn.
3. Romantrilogien, der Wild At Heart er første bok, ble oversatt til norsk i 1992.
Lula & Sailor ble oversatt til norsk og utgitt i den litterært svært prestisjefulle Vita-serien til Gyldendal i 1992. Seriens redaktør, Gordon Hølmebakk (som er grandonkel til kona), sa følgende da faren min, Odd Johan Holen, intervjua ham for Bergens Tidende. [Gjett hvem som fikk boka!]
– Hva vil folk tro? At jeg er gått fra forstanden? spør Gordon Hølmebakk.
Nr. 49 i Gyldendals høylitterære Vita-serie er nemlig en vaskekte gangsterroman. Boken heter Lulu & Sailor og er skrevet av Bary Gifford. Det er i virkeligheten tre bøker som blir servert i ett stort bind på norsk. Første del er Wild at Heart (som er filmet av David Lynch), andre del heter Sailor’s Holiday på originalspråket, og tredje del A Bad Day for the Leopard Man [2017-kommentar: Dette stemmer ikke helt, tredje del heter 59° and Raining: The Story of Perdita Durango, for … Leopard Man er den sjette av i alt sju bøker i serien].
Lulu & Sailor er et par som kan minne om Bonnie & Clyde, og Hølmebakk kaller boken «en svart roman».
– Den er vanvittig spennende, men den mest «ulitterære» bok som er kommet i Vita-serien. Det er ikke noen av vårens bøker jeg er så spent på som den, sier Gordon Hølmebakk.
4. Den norske hardrocksupergruppa Audrey Horne tok navn fra Sherilyn Fenns femme fatale i Twin Peaks.
Albumdebuten No Hay Banda (spansk for «det er ikke noe band») lånte tittelen fra Rita i den gåtefulle Lynch-filmen Mulholland Drive. På tide med et 2017-comeback, siste utgivelse var 2014s Pure Heavy?
5. Den amerikanske forfatteren David Foster Wallace (1962-2008) hudfletta Quentin Tarantino, ved å vise til David Lynch.
Jeg hadde helt glemt det, men hadde visst skrevet det i VG-saken «Comeback for David Lynch» 30. september 1996. «Tarantino har gjort det samme med Lynch som Pat Boone gjorde med rhythm’n’blues. Han har tatt vekk det spesielle og farlige med originalene, og gjort det rent og pent nok for massene,» skrev Wallace i en klassisk reportasje fra innspillingen av Lost Highway i filmbladet Premiere.
Her er hele saken:
Hvor ble det av David Lynch? Det har lenge vært stille rundt mannen bak Twin Peaks, Blue Velvet og Wild At Heart. Nå er han tilbake med ny film: Lost Highway.
Det er fire år siden Lynchs forrige film, fiaskoen Twin Peaks: Fire Walk With Me. Etter den tok Lynch seg en pause fra filmens verden.
Ikke forstyrr!
– Jeg har ikke vært på kino på lang tid. Jeg vil ikke bli distrahert når jeg selv lager film, sier Lynch i et ferskt intervju med det tsjekkiske filmbladet Kinorevue.
Tidlig på 90-tallet var David Lynch den store blant litt småsære amerikanske regissører. I dag er tronen tatt over av Quentin Tarantino, og Lynch har nesten gått i glemmeboken.
«Hollywoodfenomenet Quentin Tarantino ville aldri ha eksistert uten David Lynch,» skriver den amerikanske forfatteren David Foster Wallace i filmbladet Premiere.
«Tarantino har gjort det samme med Lynch som Pat Boone gjorde med rhythm’n’blues. Han har tatt vekk det spesielle og farlige med originalene, og gjort det rent og pent nok for massene. Reservoir Dogs er en svært kommersiell utgave av Lynchs filmer,» mener Wallace.
Men nå skal Lynch prøve å vinne tilbake statusen sin med Lost Highway, en «skrekkfilm noir for det neste århundre», som han selv kaller det.
I filmen spiller presidenten i Independence Day, Bill Pullman, en jazzsaksofonist som blir arrestert for det brutale drapet på sin kone, spilt av Patricia Arquette.
Når så en bilmekaniker en dag våkner opp og finner ut at han har tatt saksofonistens plass i fengselscellen, er alt klart for et identitetsmysterium i god, gammel Lynch-tradisjon.
Filmen gjenforener Lynch med flere av hans trofaste medspillere. Som vanlig står Angelo Badalamenti for musikken, og manus er skrevet i samarbeid med Barry Gifford. Gifford skrev romanen som Wild At Heart er bygd på.
3 svar på “Fem ting du kanskje ikke visste om David Lynch”
[…] veldig stor del av inspirasjonen vår, og som nevnt tidligere er musikere som Angelo Badalamenti (David Lynch), Cliff Martinez (Traffic, Solaris), Yann Tiersen (Den fabelaktige Amelie) og Michael Nyman blant […]
[…] om en forsvunnet gutt, men vi tas med under overflaten i småbyen Ice Haven på et vis som er en David Lynch eller Robert Altman […]
[…] bare hans andre «fullengder»: 376 sider med beksvart og ekspressiv surrealisme, noe som får David Lynch til å fremstå som Torbjørn […]