Kevin Lyttle fra St. Vincent ga verden socafeber med «Turn Me On» i 2004, og selv om han har gitt ut masse singler siden, er ingen blitt internasjonale hits. Husk at Lou Reed også regnes som one hit wonder.
Er dette også den eneste socahiten i Norge, med sine 19 uker og andreplass som besteplassering? Selv albumet sneiet innom VG-lista.
Kevin Lyttle
Kevin Lyttle
Atlantic/Warner 2004
3/6
Så solfylt karibisk pop at du ender opp solbrent.
Med sitt ”hug me, hug me, kiss me, squeeze me”-refreng er Kevin Lyttles ”Turn Me On” så uimotståelig at denne måtte bli en hit – selv om det tok godt og vel tre år etter at den ble sluppet på Lyttles hjemøy St. Vincent.
Nå har herr Lyttle fått sjansen til å lage et album, uten at han tar så store sjanser. For her gjentas formelen til det slitsomme: Lyttle har utgangspunkt i den karibiske popmusikken soca, låner flittig fra Craig David-r&b og snill dancehall og synger fjærlett om sol og sex.
Når brumlebassen Spragga Benz fra Jamaica deltar som en kontrast til Lyttles lyse stemme går minnene til Chaka Demus & Pliers, men Lyttle har for få triks i ermet til å holde på interessen gjennom et helt album – selv om coverversjonen av Terence Trent D’Arbys ”Sign Your Name” er en skamløs hitsøknad. Kjøp heller Wayne Wonders No Holding Back fra i fjor.
Opprinnelig publisert i Aftenposten.
Øyvind Holen 