13 ting du neppe visste om Phil Collins

Onsdag 14. juni skal jeg på Phil Collins-konsert i Köln av alle ting. Jeg hadde vel egentlig avskrevet muligheten til å se gubben live, så da han plutselig gjorde comeback var det ingen grunn til å nøle.

Her er tretten ting du kanskje ikke visste om fyren som er én av tre artister som har solgt over 100 milllioner plater – både solo og som del av en gruppe. De to andre er Michael Jackson og Paul McCartney, og utrolig nok hadde Collins sin kommersielle storhetstid i Genesis og som soloartist samtidig.

Lista ble opprinnelig brukt til dette D2-intervjuet fra 2016, men jeg har også funnet fram tre punkter som endte opp på klippebordet. Lista ble skrevet før Collins ga ut selvbiografi i 2016.

Phil Collins platedebuterte med bandet Flaming Youth, albumet Ark 2 var månedens album i Melody Maker i oktober 1969, foran Led Zeppelins II.

I 1960-årene jobbet han som roadie for Yes-trommeslageren Bill Bruford, som i 1976 var livetrommis for Genesis.

Da Peter Gabriel sluttet i Genesis så Collins for seg at bandet skulle fortsette som en kvartett, men uten vokalist.

Han skrev ingen egne Genesis-sanger før «Misunderstanding» og «Please Don’t Ask» på Duke i 1980.

Han mener han spilte «In the Air Tonight» for bandkollegaene da de skulle plukke sanger til Duke, men Tony Banks er skråsikker på at han ikke gjorde det. Mike Rutherford husker ikke.

Han spiller trommer og synger på Grace and Danger (1980), det mørke skilsmissealbumet til den engelske singer/songwriteren John Martyn. De to ble venner samtidig som begge gikk gjennom sine skilsmisser. Oppfølgeren Glorious Fool (1981) var første gang han produserte et album for en annen artist.

Han spiller trommer på Robert Plants to første soloalbum, Pictures at Eleven (1982) og The Principle of Moments (1983).

Han produserte Something’s Going On, den første engelskspråklige soloplaten til ABBAs Anni-Frid Lyngstad, som hadde nilyttet på Face Value mens hun gikk gjennom sin egen skilsmisse, fra Benny Andersson.

Han var den fjerde musikeren Bob Geldof spurte om å bli med på Band Aid i 1984. De tre første var Midge Ure i Ultravox, Sting i The Police og George Michael i Wham!

Da Robert Plant, Jimmy Page og John Paul Jones gjenforente Led Zeppelin for å spille tre låter under Live Aid i 1985, var det Phil Collins som fylte trommekrakken til John Bonham, som døde i 1980. Dessuten angrer han på at han takket nei til å spille trommer for The Who på deres 1989-turné. I 2015 spilte John Bonhams sønn, Jason Bonham, trommer for Collins.

I 1985 spilte han småsvindleren «Phil the Shill» i en episode av tv-serien Miami Vice. Han spilte også hovedrollene i spillefilmene Buster (1988) og Frauds (1993), og har gitt stemme til tegnefilmene Balto (1995) og Jungelboken 2 (2003).

Han samler på effekter fra slaget ved Alamo i 1836, har gitt ut boka The Alamo and Beyond: A Collector’s Journey (2012) og donerte nylig over 200 gjenstander til et planlagt museum.

Englands tidligere landslagskaptein i fotball, Steven Gerrard, måtte i retten etter at han angrep en dj som nektet å spille Phil Collins på utestedet Lounge Inn i Southport i 2008. Gerrard ble frikjent.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: