Elektronika-artisten Jerry Folk flyttet fra Oslo til Los Angeles for å få arbeidsro. Nå er han her med sin andre mixtape, Purple Evenings, med nye låter som «Purple Feelings», «Money» og «What U Know About Yourself».
Jeg intervjuet ham og kompis/samboer Bearson for D2 i Los Angeles høsten 2016.
Jerry Folk, alias Gerard Folkestad Taylor fra St. Hanshaugen, tilhører Kygo-generasjonen i norsk elektronika, de som ble oppdaget via remikser de la ut på Soundcloud for tre år siden. I fjor vinter flyttet Taylor til Los Angeles, og siden har han spilt på Coachella, sluppet flere singler og mikstapen The Kids Tape og gjennomført sin første soloturné. Onsdag 2. november gikk startskuddet for en 26 spillejobber lang turné i USA og Canada, som oppvarmer for amerikanske Jai Wolf.
– Hvordan gikk du fra å bare like elektronisk musikk til å lage det selv?
– Jeg hadde spilt trommer i korps og band, men så begynte jeg å høre på elektronisk musikk på ungomsskolen og ble helt «obsessed», men skjønte ikke hvordan musikken ble laget. Men i tiendeklasse lastet jeg ned en demoversjon av programmet «FL Studio» og ble helt hektet. Men nå forsto jeg ikke hvordan jeg skulle lagre sangene, hvis jeg ville lage en ny, måtte jeg slette den gamle. Jeg måtte filme musikken med mobilen for å huske det jeg hadde gjort, først etter fire måneder lastet jeg ned den ordentlige versjonen av programmet.
– Musikken din er melodisk house, men med spor av alt fra hiphop og r & b til Röyksopp og oslodisco?
– Jeg har vært gjennom mange faser, jeg liker å oppdage en genre og sette meg grundig inn i den, og så finner jeg noe nytt. Nå har jeg klart å kombinere alle inspirasjonene mine, noe som har gitt meg et kreativt frirom. På Kids Tape introduserer jeg mange forskjellige sider av meg selv, og jeg har også begynt å synge selv.
– Det er det ikke mange mannlige elektronikaartister som gjør?
– Jeg liker å skrive låter og bruke stemmen min som et instrument, som en synth. Jeg er glad i å jobbe på egen hånd i studio, og da er det lettere å synge selv enn å vente på en vokalist og få det til å passe. Du trenger ikke å ha så god kvalitet på stemmen din for å få «lov» til å synge, så lenge du klarer å lage en fet melodi og har noe å uttrykke i vokalen.
– Var det et stort skritt å flytte til USA?
– Jeg så på lytterstatistikken at 90 prosent av lytterne mine bor i USA, så da søkte jeg visum og skrev avtale med et amerikansk bookingselskap. Jeg visste at jeg fikk spillejobber hvis jeg flyttet hit.
– Har oppholdet innfridd?
– For det første får jeg spilt. For det andre får jeg arbeidsro. Det er i Oslo jeg har vennene mine, og da vil ikke jeg gå glipp av noe som skjer, og det kan bli veldig mye, Når jeg er i en kreativ periode er det vanskelig å fokusere på noe annet enn musikk, og her kan jeg sitte inne en uke uten distraksjoner. Jeg har ikke engang lappen. Iblant tar jeg meg en fest, men jeg dro ikke til Los Angeles for å dra på fylla, jeg dro hit for å komme meg vekk fra det og bli ordentlig god på det jeg driver med. Oslo er favorittbyen, men jeg kommer til å bli her til jeg har gjort mine 10.000 timer med musikk; tiden det tar å bli god innenfor hva som helst.
– Hva gjør du når du ikke jobber med musikk?
– Drar ut en liten tur, går på loppis, spiser god mat. Men stort sett går det i musikk, hver dag. Det er så mange musikere i byen, ikke alle kommer hit bare for å lage hits eller bli stor stjerne. Det er veldig mange flinke, dedikerte og nyskapende musikere man kan samarbeide med, jeg jobber blant annet med Uffie, som slo gjennom for ti år siden, men ga seg på toppen da hun fikk barn. Nå er hun i gang igjen.
– Noe du ikke har fått sagt?
– Jeg hadde en syk sommer, på min første soloturné. Jeg startet i San Francisco, der jeg solgte ut en klubb som tok 400 gjester. Deretter spilte jeg på Coachella, der jeg trodde jeg skulle spille i et lite hjørne, men det var masse folk. Jeg liker best å reise alene, for det er fint å oppleve ting på egen hånd. Jeg har skjønt at USA nærmest består av mange forskjellige land, det er 320 millioner mennesker her.
Øyvind Holen 