Coucheron på Klubbøya

Tirsdag 8. august spiller Coucheron på The Villa som del av Toothfairy Night på Klubbøya. Her er mitt 2016-intervju med Sebastian Kornelius-Gautier Teigen fra Nesøya.

Coucheron bodde i 2016 dels i Norge og dels i Los Angeles, og jeg møtte ham på Tanken i Sandvika som del av denne D2-saken. Han har bakgrunn fra rockeband som Brutal Burka,  begynte å lage russelåter og franskinspirert klubbmusikk på egen hånd, har remikset Trey Songz, Susanne Sundfør, Daft Punk, iLoveMakonnen og Lemaitre, og solodebuterte med Playground EP i 2015.

ØH: Hvordan kom du i kontakt med Kehlani, hennes You Should Be Here var en mine favorittplater fra i fjor?

C: Jeg hadde et gitarriff liggende i ett år, og på et punkt var det en a&r i Atlantic som sa at denne r&b-sangerinnen Kehlani hadde skrevet noe til den, og spurte om jeg kunne tenke meg å produsere den ferdig. Jeg sender alt av gårde, ni av ti ting jeg lager passer ikke inn i Coucheron-prosjektet så jeg sender det videre til publishing og plateselskap, for å se om de kan finne noe å bruke det til noe. Det er mange røffe ideer, men nok til å skrive på.

Så fant dette sin vei til Kehlani og jeg fikk tilsendt en acapella. På dette tidspunktet hadde jeg ikke hørt om henne, men tenkte at hun var enda en av disse hippe r&b-sangerinnene på Soundcloud. Jeg produserte den ferdig og tenkte ikke så mye mer  det, før jeg omsider fikk høre skiva og møte henne på et releaseparty. Det var et veldig kort møte, og hun er jo skikkelig hood, men det var kult. Så hun har jeg absolutt sansen for.

ØH: Det som slår meg med musikkbransjen i Los Angeles er at det er preget av arbeid og isolasjon?

C: Jeg setter pris på isolasjon mesteparten av uken, prøver å holde maksimum to sessions med andre låtskrivere i uken, og bruke resten av tiden til å lage beats og instrumentaler.

ØH: Det minner meg også om å skrive filmmanus, der kanskje ett av ti manus faktisk ender opp som film?

C: Jo, spesielt når du skal produsere for andre. Jeg har sikkert 200 låter som jeg tror kan bli noe av, men blir sliten og delvis umotivert å tenke på det. Jeg prøver å tenke på den neste låten hele tiden. Sånn er det hvis man seg for seg et produsentyrke, du kan ikke regne med at mer enn én av 100 sanger blir noe.

ØH: Men du kjører jo to parallelle karrierer, både som produsent/låtskriver og soloartist?

C: Ja, egentlig skal jo mitt fokus være på artisttingen, men det er en naturlig følge av at man lager så mye musikk som du selv synes er dritkul, men ikke passer inn i artistprosjektet.

ØH: Du starta med russemusikk?

C: Ja, først var det veldig strikt dansemusikk, noe jeg fortsatt gjør, men jeg lærer så mye at jeg vil ta det inn. I perioder har jeg laget mye hiphop, så lager jeg rock, det blir et slags sammensurium av alt jeg liker. Men alt har en elektronisk base, med en halvfrench touch over det, det blir mer og mer hiphop. Ikke med tanke på vokalen, men beats og grooves er inspirert av hiphop, det er der jeg synes det skjer ting om dagen.

ØH: Du kunne jo surfa på den skandinaviske EDM-bølgen?

C: Ja, selvsagt, men jeg velger å tro at alle lager musikken de selv vil lage, så naiv skal jeg være. Jeg tror suget blir for stort til at jeg vil fjerne begrensninger jeg har lagt på meg selv. Jeg har ikke noe problem med EDM-begrepet, for i bunn og grunn handler det om hvordan jeg lager musikken, og det kan jeg gjøre på en laptop med headphones.

ØH: Du jobber både i Norge og Los Angeles. Hva er forskjellen?

C: Jeg har flere sessions der borte, det finnes flust av folk som vil gjøre det hele tiden, som jeg synes er dritgøy, men maksimum to ganger i uka. Resten av uka sitter jeg på soverommet og lager beats. Jeg trives godt i Los Angeles, rett og slett, men trives godt i Norge også.

ØH: Er det et bonus å kunne vifte med pass i musikkbransjen i LA nå?

C: Ja, min første LA-tur sammenfalt med Cashmere Cats opptur, så jeg merka at folk hadde snudd hodet i retning Norge. Så fulgte Kygo, Matoma og Lido, amerikanerne legger jo merke til at det dukker opp mange nordmenn, det virker som alle flytter hit nå. Men jeg synes også det er så utrolig mange amerikanske artister som lager ordentlig EDM nå, hvis det er én av tusen som får det noenlunde til, vil det dukke opp mange amerikanere framover.

ØH: Ja, hva synes du egentlig om Kygo? Er han den første nordmann som har klart å skape sin egen sjanger?

C: Det skulle ikke forundre meg, han har en kjempedistinkt sound. Det er helt rått.

ØH: Hvor viktig er det å ha sitt eget lydbilde, sin egen signatursound?

C: Det er en kjempeutfordring når mange lager musikk innenfor de samme rammene. Jeg føler jo selv at jeg lager musikk i så mange ulike spektra, og frykter iblant at jeg kan gjenkjenne ekko av andre artister i min egen musikk.

ØH: Den skumle følelsen med å jobbe i LA må jo være følelsen av at alle andre jobber hele tida?

C: Jeg kan få dårlig samvittighet når jeg tenker på alt som kreves for å skape en artistkarriere. Folk som ikke gjør noe annet enn å jobbe, jobbe, jobbe; de er på alle sosiale medier, på turné og i studio samtidig. Jeg klarer fint å skru av, det vil si at jeg jobber stort sett mesteparten av døgnet, men jeg gjør én ting om gangen. Samtidig liker jeg å veksle mellom Los Angeles og Sandvika. Jeg er glad i kulde, og tror det påvirker meg litt, det blir en annen type isolasjon her enn der borte. Jeg tror jeg kommer i en annen sone i Norge, hvor jeg lager annerledes musikk.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: