Torsdag 10. august entrer Gabrielle Sirkus-scenen på Øyafestivalen. Det hadde ingen trodd du hun var blant de nestbeste i Idol i 2006 og X Factor i 2009, og kanskje heller ikke da hun debuterte med landeplagen «Ring meg» i 2011.
Her er et mini-intervju, som opprinnelig var del av D2-coversaken fra 2015.
– Hva er ditt forhold til den engelske r&b-artisten Gabrielle?
– Jeg hørte mye på henne på 90-tallet, hun hadde noen store låter da. Nå synes jeg det er plagsomt at hun kommer opp før meg som søkeresultat på Spotify, så jeg hadde ikke hatt noen problemer om hun hadde meldt sin avskjed fra musikkbransjen. [2017-kommentar: Siden sist har Gabrielle passert Gabrielle på Spotify. «5 fine frøkner» er strømmet over 32 millioner ganger, mens Bridget Jones-slageren «Out of Reach» har passert 20 millioner.]
– Har du blitt dumpet på fest?
– Ja. Vi skulle på by’n og jeg var ute med en eldre person. Han kom inn på utestedet, men det gjorde ikke jeg. Han sa han skulle komme ut igjen, men det gjorde han aldri.
– Får du mange spørsmål om skjønnhet, mote og trening fra journalister?
– Ja. Det er veldig mange slike henvendelser, som «hva er din favorittsminke?». Jeg takker aldri ja til slikt, det er kanskje det verste jeg vet. Det er mye prat om å holde seg fresh i denne bransjen her.
– Hvilken artist var du forelsket i som ungdom?
– Will Smith, gjennom hele barne- og ungdomsskolen. På grunn av låter som «Summertime» med Jazzy Jeff & The Fresh Prince, tv-serien The Fresh Prince of Bel Air selvfølgelig, den var sinnssykt bra, og filmer som Independence Day. Will var jo en 360-deal på 90-tallet.
– Hvem ville du bli som tenåring?
– Jeg tror Lauryn Hill var ganske høyt oppe, hun drev innenfor urbangenren, både sang og rappet. Men jeg var egentlig ganske tilfreds med å være meg selv.
– Hvorfor bor du ikke i Bergen?
– Fordi jeg syntes det var avskrekkende å gå alene hjem fra byen når «alle» visste hvem jeg var. I Oslo driter alle i det, og det er veldig befriende. Bergen er en mindre by, og jeg kan forstå at folk føler et slags eierskap til deg som bergensk artist. Det var litt det, men mest fordi det ble sinnssykt mye reising.
Fire om Gabrielle
Jan Eggum, trubadur
– Jeg ble veldig oppmerksom på Gabrielle da hun kom med «Ring meg». Da skjønte jeg at hun hadde noe bestemt som ingen andre damer i landet hadde, og etter den har det kommer mye bra. Hun var gjest i min 60-årsdag og sang en av mine sanger, «Ryktet forteller». Det er ingen regel som sier at vise-, pop-, jazz- eller rockemusikere ikke kan like hverandres musikk eller samarbeide. Heldigvis. Jeg har hørt henne bare med en gitarist som komp, og det tydet på at hun kan hoppe inn i de fleste genre. Hun er et stort talent, og bra for bergensdialekten i musikken vår.
Benedicte Izabell Ekeland, rapper og dj.
– Sommeren 2012 fikk jeg forespørsel om jeg kunne være dj i forkant av Gabrielles show i Stavanger. Jeg kjente henne bare for «Ring meg» på den tiden, og var skeptisk til uttrykket hennes. Etter mitt sett skulle jeg bare kikke innom konserten hennes, men ble stående og måpe av begeistring. Den dagen fikk jeg en enorm respekt for henne og arbeidet hennes. Hun er en av få som viser at det går an å lage store hits, ikke bare på norsk, men også på dialekt. Da jeg svarte ja til å varme opp for Gabrielle på Rockefeller i høst, tenkte jeg at jeg enten er Norges modigste eller dummeste artist, fordi hun er så rå live og at hennes fans mest sannsynlig forventer shows deretter.
Lars K. Hustoft, produsent og låtskriver.
– Jeg laget «Ring meg» med Gabrielle og har vært hennes manager siden starten. Før vi hadde sluppet noe la vi en plan for hva vi skulle gjøre de neste fem årene. Vi var strenge på hvilke tv- og radioprogram og andre ting vi ville gjøre, og aller viktigst: Alt vi ikke ville gjøre. Den planen har vi holdt helt frem til nå, og vi er blitt kjent som «nei-mennesker» i bransjen. Vi blir ikke med på noe, dersom det ikke følger vår gyldne regel: «En artist er en artist, og vi skal bare gjøre ting som handler om musikk. Hvis det ikke handler om musikk, takker vi nei.» Det at Gabrielle har vært så streng på dette, er en av de viktigste suksessfaktorene hennes, i tillegg til det udiskutable talentet hennes.
Solveig Leithaug, tante og artist.
– I likhet med Gabrielles søsken viste hun musikalitet som barn, men det var først da hun som 17-åring bodde hos oss i Colorado noen måneder at jeg oppdaget hvor sterkt ilden brant i henne for å synge og lage musikk. Hennes sterke indre «drive» har vært avgjørende for at hun ikke ga opp før gjennombruddet. Gabrielle jobber veldig hardt, er målrettet og stiller høye krav til seg selv. Hennes vanvittige teft for å skrive gode «hooks», som setter seg som klister på hjernen, har gitt meg en del døgn der sangene hennes går uten stans i hodet. Selv når jeg så vidt snur meg i sengen midt på natten, dukker de opp igjen.