Daniel Kvammen om den gode poplåta

Daniel Kvammen var en av de første artistene jeg så på Tøyen-utgaven av Øyafestivalen i 2014, og fredag 11. august får du en ny sjanse i Tøyenparken.

Her snakker han om Spice Girls, The Beatles og den gode poplåta – et utdrag fra fjorårets D2-sak om Spice Girls.

– Det finnes ganske mange paralleller mellom Spice Girls og The Beatles. Begge var engelske popfenomen som bygget på en anglifisert versjon av amerikansk musikk, hverdagslig sjarm og tydelige personligheter. Spice Girls var ekstremt gode på å ta over et rom og bare være Spice Girls, det er den samme sjarmen Beatles også representerte, mener Daniel Kvammen.

Geilo-artisten nevnes gjerne i samme åndedrag som Odd Nordstoga og Stein Torleif Bjella, men stritter imot når han blir kalt visesanger eller folkrocker. Han ser på seg selv som en popartist. Derfor finner du ham i køen for å kjøpe t-skjorte etter Miley Cyrus-konsert, og for ham startet musikkinteressen for alvor med – nettopp – Spice Girls.

Bjelleklangs «Gud hvor du er deilig» og Spice Girls’ «Wannabe» er de to låtene jeg husker som store hits på Geilo i 1996. Jeg var åtte år gammel, så tv-reklame for albumet og fikk «Say You’ll Be There» på cd-singel til jul. Jeg husker jentene diskuterte hvem de skulle være, og så var det diskusjoner hos oss kompiser om hvem av jentene vi ville være sammen med, og da man var på klubben og danset etter skoletid identifiserte en seg med den Spice Girl-typen en likte best.

– Men jeg var ganske tydelig fan av musikken også, jeg kan ikke huske andre popstjerner jeg forholdt meg til på den tiden. I dag er det tydelig at spesielt den første platen er et genuint forsøk på å lage et samtidsverk, den kommer fra en veldig ekte plass og har en identitet de to neste platene ikke har. For meg er «Wannabe» bare et fantastisk eksempel på den upretensiøse innstillingen til hva en god låt kan være. Når man omgås folk som prøver å skrive gode låter, er de veldig lite opptatt av hva artisten representerer, hva slags sjanger og estetikk de opererer med.

Dersom Spice Girls var 90-årenes The Beatles, var de et Beatles som ble nedsnakket og gikk i oppløsning etter 1964-filmen A Hard Day’s Night.

– Begge band var altoppslukende for fansen, men den store forskjellen er at Spice Girls aldri kom dit der de fikk anerkjennelse som kredible kunstnere. De ble mer en merkevare, mener Kvammen.

– Men hva med musikken?

– Det man bør forstå om Spice Girls er at det er helt sykt killer poplåter i bånn.

 

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: