Oslo Jazzfestival 1998: I jazzens favntak

Fredag 18. august inviterer Petter Wettre, Jørn Øien, Daniel Franck og Hermund Nygård til konserten «Remembering Michael Brecker» på Nasjonal Jazzscene Victoria. 

I den anledning: Mitt intervju med Wettre, Gisle Johansen i Element og Klaus Ellerhusen Holm om Oslo Jazzfestival anno 1998. Du finner en annen fordums jazzrapport her.

Michael Brecker. Foto: Oslo Jazzfestival

 

Oslo er Norges jazzhovedstad. De fleste musikerne bor her, og her er det flest årlige konserter. Nå øker Oslo Jazzfestival også i omfang og bredde.

– Årets festival i Oslo har et bedre program enn alle de foregående til sammen, mener saksofonist Petter Wettre.

Oslos yngre jazzmusikere er enige i at festivalen nå for alvor er i ferd med å utvide sin opprinnelige trad- og dixielandprofil.

Til utlandet
– Potensialet for Oslo Jazzfestival er stort, den kan bli større og viktigere enn både Kongsberg og Molde. Store deler av miljøet fra jazzlinja i Trondheim har nå flyttet til Oslo, og svært mye av det som skjer av norsk jazz skjer i Oslo. Tidligere har programmet på festivalen vært noe snevert, men nå ser vi at det løsner litt, mener Gisle Johansen i Element.

På Blå i kveld lokker kvartetten med urfremføring av en fersk «suite» i fem deler av Johansen. Element har med seg saksofonistene Petter Wettre og Vidar Johansen, samt tablasspilleren Jai Shankar. Materialet på kveldens konsert danner også basis for en plate Element skal spille inn i september, og som de satser på å få gitt ut på et utenlandsk plateselskap.

– Skal du selge mer enn 1500 eksemplarer av norsk jazz må du til utlandet. Men jeg kan ikke garantere at dette blir noe av, vi spilte inn en plate tidligere i år som vi forkastet.

Element spiller musikk basert på hard amerikansk jazz fra 60-tallet med «ekstrem utfoldelse og tunge rytmer» ifølge Johansen.

Vakuum
– Norsk jazz havnet i et vakuum etter Jan Garbarek og Terje Rypdal på 70-tallet, men de tre-fire siste årene har ting for alvor begynt å skje igjen. Nå låter det hardere og mer internasjonalt, og på årets festival kommer utenlandske musikere som Iain Ballamy og Jon Gordon for å spille med norske musikere, forteller Johansen.

Neste generasjon jazzere har ikke fått betydelig plass i årets festivalprogram, men rekker du ned til Bankplassen i dag klokka 1600 kan du oppleve Ellerhusen Combo. I spissen står den 19 år gamle saksofonisten Klaus Ellerhusen Holm, som spås å bli et navn for fremtiden.

– Det er jazz som er tingen, det er sinnssykt utfordrende for en musiker. Vi spiller ikke avantgarde, egentlig er vi ganske streite, forteller Holm.

Ellerhusen Combo tar utgangspunkt i 60-tallet; souljazz, bebop og artister som Joe Zawinul, Wayne Shorter, Chick Corea og John Coltrane.

– Oslo Jazzfestival er mindre prestisjefylt enn Molde og Kongsberg, men jeg synes årets program er veldig bra, med større bredde enn tidligere.

– Helt til sist: Må vi klappe etter hver solo på jazzkonsert?

– Nei, bare hvis du synes det er virkelig bra, synes Holm.

– Jeg synes det er veldig positivt hvis det er helt stille. En jazzmusiker er ikke som en hund som henter avisa, og må ha belønning hver gang han gjør noe riktig, synes Gisle Johansen.

 

Opprinnelig publisert i Osloposten.