En slags oppfølger til gårsdagens Oslo Jazzfestival-sak: Vinteren 2000 forente Blå, det engelske musikkmagasinet The Wire og plateselskapene Rune Grammofon og Smalltown Supersound krefter for å fremme den smale musikken.
Ut fra avisarkivet kan de se ut som klubbkonseptet bare holdt ut til påske samme år, kan det stemme?
Vinteren 2000 kom det engelske bandet Wire endelig på forsida av The Wire.
Torsdag er det premiere på Blås nye, faste torsdagsklubb, Auxiliary, med vekt på ny elektronisk musikk.
– De fleste dj-ene i Oslo har fått et arbeidsforhold til virksomheten sin, noe som har resultert i at de ofte bare bruker de enkleste triksene for å få flest mulig til å danse mest mulig. Det er langt mellom idealistene som tør å utfordre folk og seg selv. Dj-ene er blitt entertainere, synes vert og idéskaper Raymond Pellicer alias DJ Darknorse.
– Jo mer makt dj-ene har fått, jo feigere er de blitt. Tanken bak Auxiliary er å presentere elektronisk musikk som ikke er ment å danse til. Musikk som får deg til å danse i huet, utdyper Martin Revheim fra Blå.
– I Oslo i dag er det lite muligheter for de som er interessert med alternativ elektronisk musikk. Det man som regel hører på radio og klubber i dag stammer fra uttrykk i undergrunnen for flere år siden. Med Auxiliary håper vi å kunne presentere det som skjer i undergrunnen i dag, fortsetter Pellicer.
Oppdages via utlandet
De norske plateselskapene Rune Grammofon og Smalltown Supersound er blant Blås samarbeidspartnere. Begges plater er blitt behørig omtalt i The Wire.
– Det viser seg svært ofte at norske musikere må oppdages av utenlandsk musikkpresse før norske medier følger etter. En avis som Dagbladet skryter av at de alltid ligger foran, men når det gjelder norsk undergrunnsmusikk ligger de alltid bak, mener Rune Kristoffersen i Rune Grammofon, selskapet som blant annet har gitt ut plater med Supersilent, Alog, Arne Nordheim og Spunk.
– Et typisk eksempel er oslobandet Cato Salsa Experience. De fikk store oppslag i norske aviser som en følge av en liten notis i engelske New Musical Express, skrevet av en journalist som aldri hadde hørt bandet. Og technoartister som Those Norwegians og Bjørn Torske vekker oppsikt fordi de gis ut på engelske plateselskap, selv om de knapt selger en plate utenfor Norges grenser, fortsetter Joakim Haugland i Smalltown Supersound, selskapet bak artister som Monopot, Kjetil D. Brandsdal og Stuntbike.
Kostbart
Både Rune Grammofon og Smalltown Supersound har innsett at de må søke mot de spesielt interesserte verden over, ved hjelp av salg via internett, postordre og omtale i blader som The Wire.
– Men hvis vi sammen klarer å få et økt fokus på nyskapende og eksperimentell musikk, vil resultatet forhåpentligvis bli mer oppmerksomhet hos publikum, presse og festivaler, tror Revheim, som har innsett at det kan koste penger å prøve å misjonere musikk.
– Vi har tapt tusener av kroner hver uke på våre søndagskonserter. Det er trist å hente inn sine egne musikalske favoritter, for så å oppleve at det ikke kommer mer enn 8-20 betalende tilskuere. Det er til tider slik at selv stua mi ville blitt for stor. Men det er likedan i utlandet, selv var jeg på The Knitting Factory i New York sammen med fem andre tilskuere. Det sies at jazzinteressen har økt på 90-tallet, men det har ikke vært det spor lettere å være jazzimprovisatør i 1999 enn i 1989.
Taktikken videre for Blå blir derfor å flytte de smalere konsertene til fredager og torsdager, for på den måten å «lure» publikum til å få med seg ny musikk. Like før jul betalte hele 200 mennesker for å se de eksperimentelle støyrockerne Epikurs Euforie en fredagskveld.
Rune Grammofon bekymrer seg heller ikke stort for at salgstallene ofte kan være svært enkle å telle opp.
– Da den første Jan Garbarek-platen ble sluppet på ECM for 30 år siden, var det uten tanke på at det skulle selge stort. I dag er Garbarek en av de virkelig bestselgende norske artistene. Om 10-20 år kan kanskje musikken jeg gir ut være salgbar, men målet mitt er å gi ut ny musikk. Innen pop/rock-bransjen er poenget bare å gi ut musikk som allerede har bevist at det selger. Derfor får vi band som Metallica, som bare er Black Sabbath med bedre produksjon og dårligere låter. Jeg vil være med å drive musikken fremover, avslutter Rune Kristoffersen.
Fakta – Plateselskapene
* I 2000 skal Rune Grammofon gi ut plater med komponisten Fartein Valen, hardingfelespilleren Nils Økland, jazzgruppa Supersilent og Supersilent-trompetist Arve Henriksens soloplate.
* Smalltown Supersound satser på internasjonal lansering av Monopot, samleplaten Le Jazz Non (med norsk støy- og elektronika-musikk) og Continental Fruit. Blås plateselskap bp satser på Tri Dim, Petter Wettre/Per Oddvar Johansen og Cloroform.
Fakta – Auxiliary
* Første Auxiliary gjennomføres torsdag på Blå i Brenneriveien 9c.
* DJ Darknorses første gjester er den norske gruppa Electronische Geist. Artister som Bjørn Torske, Upper Rooms og tyske Tied & Tickled Trio er allerede klare, og videre jobbes det med navn som Tikiman, Scion, Pole, Pansonic, Alog og Information.
* Aphex Twin og tyske Maurizio er ønskedrømmen for Darknorse.
Fakta – Blå 2000
* Klubben Blå har flere endringer i programprofilen sin i år. Onsdagene deles mellom samtidsmusikk/jazz-konseptet Blålyd i samarbeid med Ny Musikk, kulturtalkshowet Taliban i samarbeid med Radio Nova, bokkafeen Blåbok i samarbeid med Den Norske Bokklubben og hiphopklubben Soul Kitchen.
* Torsdagene vies Auxiliary, mens fredagene splittes mellom en tidlig jazzkonsert og sen klubbkveld. Lørdagene blir fortsatt klubborienterte, mens et nytt søndagskonsept foreløpig er hemmelig.
Opprinnelig publisert i Osloposten.
Øyvind Holen 