Min 2004-bok Hiphop-hoder kom seg inn på «kultur og underholdning»-lista i sommerens kåring av de viktigste sakprosabøkene etter andre verdenskrig.
Mer om kåringa og de andre kategoriene her.
Det var panelmedlemmene i de forskjellige kategoriene som satt opp listene over de 25 «nominerte», mens medlemmene i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening deretter kunne stemme fram sine favoritter.
Det gikk som det måtte gå i en organisasjon der du fortsatt er ung og lovende når du er 50 år gammel: Hiphop-hoder endte på 23.-plass – foran Lars Fr. H. Svendsens Mote: Et filosofisk essay og tegneseriebiografien Jeg, Arne Næss av Ola A. Hegdal og Tore Strand Olsen.
Lista ble toppet av titaner som Knut Hamsun, Georg Johannesen, Arne Næss, Petter Wessel Zapffe og Hvem Hva Hvor, med Steffen Kvernelands tegneseriebiografi Munch som en gledelig overraskelse på niendeplass.
Men moro å bli nominert, spesielt siden det var den eneste musikkboka på lista. Totalt sett var det bare fem musikkbøker som ble nominert i alle kategorier, de andre var Lillebjørn Nilsens Lillebjørns gitarbok og Minken Foshems Eventyret om Grieg i «sakprosa for barn og unge»-kategorien og Skolens sangbok av Mads Berg og Sangboka av Lars Søraas i kategorien «lærebøker».
Filed under: Hiphop, Musikk, Sakprosa | Tagged: Arne Næss, Edvard Grieg, Edvard Munch, Georg Johannesen, Hamsun, Hiphop-hoder, Lars Fr. H. Svendsen, Lillebjørn Nilsen, Ola Hegdal, Petter Wessel Zapffe, Steffen Kverneland, Tore Strand Olsen |
Legg igjen en kommentar