Bookerne Sten Ove Toft (Blå) og Ben Sand (Revolver) har satt sammen den nye tredagersfestivalen Aftr Fest, «ut av askene til Oslo Psych Fest».
Torsdag 7. til og med lørdag 9. september braker det løs på Blå, Revolver, Ingensteds og Kafé Hærverk, med artister som Deaf Center og Svarte Greiner, Execration, Acid Baby Jesus, Endless Boogie og Pig Eyes.
I den anledning fant jeg fram til mitt 2005-intervju med Otto A. Totland og Erik K. Skodvin i Deaf Center (og Svarte Greiner).
Les det redigerte intervjuet her, og sjekk ut Aftr Fest-spillelista nederst i saken.
ØH: Fortell hvem dere er, hvordan dere begynte å jobbe med musikk hver for dere og hvordan dere fant sammen.
DC: Vi er to gutter fra Langesund (Erik bor nå i Oslo), som pleide å henge sammen da vi gikk på ungdomskolen. Vi begynte så smått å lage musikk rundt den tiden. Otto begynte først, og fikk dratt Erik med etter hvert. Det var da snakk om trackere (f.eks. Fast Tracker 2), og vi startet så smått å samarbeide.
Kort fortalt gikk vi forskjellige veier rundt 1998-99, men fortsatte å holde kontakten. Erik hadde skapt nettlabelet Miasmah.com, hvor Otto ga ut musikk under navnet Supine.Det var igjennom Miasmah at vi begynte å lage musikk sammen igjen. Erik hadde nå skaffet en del kontakter, og John Twells fra Type Recordings fattet interesse for noen av låtene vi hadde laget. Etter dette ble det til at vi oftere drev med musikk sammen, noe som til slutt endte opp med Neon City som ble gitt ut på Type i 2004.
ØH: Hvordan går dere fram for å lage musikken deres? Hva slags instrumenter og teknikker bruker dere, og hvordan samarbeider dere?
DC: Mye av det vi lager blir startet når Erik er hjemme i Langesund, og tar turen til Otto. Da pleier vi å sitte sammen og lage musikk. Det er ikke så ofte vi fullfører låtene sammen, dette blir som regel gjort ferdig individuelt senere. Men Deaf Center-«sounden» skjer i fellesskap. Vi jobber på mange forskjellige måter, så det er ingen mal på hvordan vi kommer frem til noe. Vi er veldig glad i å ta opp field recordings, og jobber ofte ut i fra bare lyd. Når det gjelder instrumenter, bruker vi det vi finner!
ØH: Hvordan fikk dere kontrakt med Type? Er det et selskap dere kjenner dere spesielt hjemme på?
DC: Vi er veldig glad for å være på Type, og menneskene der er like mye personlige venner som de er «arbeidspartnere». I tillegg til å stadig møtes personlig, har vi daglig kontakt over internett. Det var også via internett at kontakten oppsto også.
ØH: Er det norske markedet hele tatt viktig for dere, eller satser dere først og fremst internasjonalt?
ES: Jeg har vel egentlig aldri kjent så mange mennesker på den norske scenen, siden jeg pleide å drive mye med elektronika og netlabels, som ikke var så stort her i Norge (iallfall ikke som jeg vet om). Jeg har gitt ut musikk under forskjellige aliaser i rundt sju-åtte år nå, og det er vel først nå, med utgivelsen av Pale Ravine, at
det skjer noe litt større for oss her i Norge. Så det internasjonale markedet kommer vel alltid til å stå høyest, selv om det jo er veldig fint å få dekning her hjemme også.
OT: Det må sies at DJ Friendly fra P3 har spilt en del av musikken som er blitt gitt ut p Miasmah. Det er vi veldig takknemlig for. Det er utrolig moro å høre norske tilbakemeldinger fra det vi gjør. Sånn vil det altid være, det er jo Norge som står meg nærmest, men det er vel et mye større miljø for den type musikk vi lager utenfor Norge.
ØH: Hvordan vil dere plassere det selv i det store landskapet som heter elektronisk musikk. Er det artister dere beundrer eller identifiserer dere spesielt med?
DC: Vi begynner vel smått å bevege oss vekk fra den elektroniske lyden, selv om vi bruker elektroniske hjelpemidler. Prøver å dra retninger mellom forskjellige sjangre og musikktyper, og føler at vi har kommet frem til noe som ikke nødvendigvis ender i en spesiell sjanger. Det er altfor mange artister vi beundrer til å ramse opp, men kommer innom noen lenger ned i intervjuet.
ØH: Hvilke artister fikk dere til å lage musikk selv?
DC: Biosphere, Angelo Badalamenti, Cliff Martinez, Yann Tiersen, Murcof, Arvo Pärt, Jóhann Jóhannsson, Susumu Yokota og Fsol er alle artister som har ved en gang i tiden vært med på å inspirere oss til å lage musikk.
ØH: Hva er Svarte Greiner? Og hvordan passer deres miksplater inn i Deaf Center-universet?
ES: Svarte Greiner er mitt soloprosjekt. Miksene kan man si representerer musikk jeg elsker og er inspirert av. De er definitivt også i samme stil som Deaf Center-universet, og kan sees på som en utvidelse av det. Det er også et Svarte Greiner-album på vei, hvor jeg vil fordype meg enda mer i verdenen vi har begynt på med Deaf Center.
ØH: Det virker som dere er over gjennomsnittet opptatt av film og filmmusikk. Stemmer det, og hvilke filmer og filmkomponister blir dere inspirert av? Drømmer dere om å lage filmmusikk selv, i så fall til hva slags filmer
DC: Ja vi er kanskje det. Det er hele greia med å lage en egen verden man besøker i en-to timer, for så å vende tilbake. Filmkomponister og film er en veldig stor del av inspirasjonen vår, og som nevnt tidligere er musikere som Angelo Badalamenti (David Lynch), Cliff Martinez (Traffic, Solaris), Yann Tiersen (Den fabelaktige Amelie) og Michael Nyman blant inspirasjonskildene våre. Filmer med en tykk overliggende atmosfære, gjerne innen mystikk er vel favoritten. Så å kunne få laget musikk til noe lignende er klart en drøm vi har.
ØH: Opererer dere under andre artistnavn?
ES: Jeg har laget ganske mye elektronika under aliaset Xhale, ellers er soloprosjektet mitt kalt Svarte Greiner nå for tiden. Har også gitt ut som Solitaire Albread. Det kommer garantert til å bli enda flere navn med tiden. Er veldig fan av å ha en ren start med et nytt prosjekt. [2017-kommentar: Det er ikke blitt så mange flere aliaser, men albumene Flare (2010) og Flame (2014) ble gitt ut som Erik Skodvin, og han er også medlem i gruppene B/B/S/, Miasmah Quartet, Norwegian Noise Orchestra og SGAR].
OT: Har kun alias Supine som soloartist. Jeg har ikke gitt ut så mye offentlig. [2017-kommentar: Otto har utvidet virksomheten med grupper som Miasmah Quartet og Nest.]
ØH: Hva håper dere å oppnå med musikkarrieren deres?
DC: Vi vil heller la karrieren bære oss enn å prøve å oppnå noe spesielt.
Vi tar ting som det kommer, og det har vist seg belønnende så langt.
ØH: Hvor står norsk elektronika i dag? Er dere i det hele opptatt av noen norsk «scene»? Det virker som det spirer og gror mye innen de mest eksperimentelle forgreningene, men hvordan er det med sjangerens kommersielle appell – sett bort fra Röyksopp? Hender det ikke at dere har lyst til å melde dere på i popverden?
ES: Definisjonen «elektronika» er jo utvannet til de grader, og jeg har egentlig ingen anelse hva som ligger i ordet lenger. Jeg vet egentlig ikke så mye om den norske elektronikascenen. For tiden er jeg mer interessert av jazz/frijazz og folk/avant, hvor det er ganske mye å velge mellom her i Oslo. Jeg er stor fan av Rune Grammofon, Smalltown Superjazzz og Melektronikk som plateselskaper. Smalltown Supersound og Beatservice er vel de største utgiverne av norsk elektronika i dag. Jeg skulle gjerne ha gitt ut på norske labels tidligere, men siden jeg hadde mer kontakt med mennesker utenfor grensene, ble det bare slik. Når det gjelder kommersiell appell og pop, så har jeg vel ikke noen stor trang til å lage noe i den retningen, selv om man aldri vet hva som skjer i fremtiden.
OT: Jeg er stor fan av norsk musikk som nevnt over, men er ikke involvert i noen norsk scene. Det vi lager i dag er ganske distansert popverden, og jeg ser ikke meg selv involvert i den en gang i fremtiden heller…
Øyvind Holen 