Nord-Korea: Kruttønna i Nordøst-Asia

Retrofølelsen du ikke ønska deg: Frykten for atomkrig.

Jeg skrev følgende om Nord-Korea for Ny Tid i 2006, og situasjonen er dessverre bare blitt enda mer betent etter at Kim Jong-un tok over lederskapet etter faren Kim Jong-il (1941-2011).

Mer om Nord-Korea her.

Nord-Koreas prøveoppskytninger av langdistanseraketter har skapt skrekk og forargelse i verdenssamfunnet, men hvorfor?

For det første: I februar i fjor annonserte verdens mest totalitære og militariserte samfunn at de hadde startet produksjon av atomvåpen. Selv om dette muligens var en bløff, regner eksperter med at Nord-Korea har nok plutonium og uran til å lage atombomber – selv om de ennå ikke kan fraktes særlig lengre enn Sør-Korea.

Enehersker Kim Jong-il, kalt «den eneste tjukke mannen i Nord-Korea», bruker dessuten atomfrykten for å skaffe seg penger, venner og respekt i verdenssamfunnet, og i boka Nuclear Showdown tegner forfatter Gordon G. Chang et skremselsscenario der «Lil’ Kim» allerede tidlig på 2010-tallet kan nå alle byer i Nord-Amerika med sine bomber.

For det andre: Kim Jong-il peker nese til supermakten USA og alle internasjonale avtaler, og kan nå innlede en periode med atomopprustning verden aldri har sett maken til. Han har i større grad enn noen andre despoter etter andre verdenskrig vist at USAs makt har grenser. I 2003 trakk Nord-Korea – som første og hittil eneste stat – seg fra ikke-spredningsavtalen for atomvåpen (NPT) fra 1970.

Hva vil skje dersom – eller når – Kim Jong-il viser verden at han har atomvåpen, og at verdenssamfunnet ikke har maktmidlene til å hindre ham? Tidligere CIA-sjef George Tenet har lansert en ny dominoteori, der kommunismen er erstattet av atombomben. Dersom Nord-Korea ikke avvæpnes, vil Japan bygge sitt eget arsenal, noe som vil få Kina til å ruste opp, noe som igjen vil påvirke atompolitikken til både India, Pakistan og Iran. Mohamed El Baradei i IAEA anslår at hele 40 nasjoner har midler til å utvikle atomvåpen i nær framtid.

For det tredje viser oppskytningene fram det dårlige naboskapet i Nordøst-Asia. De økonomiske stormaktene Kina, Japan og Sør-Korea står foran mange og store utfordringer i sitt forhold til hverandre, og Nord-Korea er en strategisk brikke i dette spillet. Kina støtter Kim Jong-il for å irritere og distrahere Japan og USA, Sør-Korea svelger kameler på samlebånd i sin urokkelige tro på «solskinnspolitikken», mens de antijapanske og antiamerikanske holdningene blomstrer. Dette paralyserer USA og Japans arbeid for å sette felles press på Nord-Korea.

For det fjerde bruker Kim Jong-il oppskytningene som et geopolitisk verktøy. Nord-Korea har verdens femte største militære styrker, men atomprogrammet er landets største og eneste skremselsfaktor. Det er Jong-ils største ess i forhandlingene med Sør-Korea og sikrer også fortsatt nødhjelp til hans sultende undersåtter; nødhjelp som også brukes til å fø og stabilisere militæret og til syvende og sist også er med på å finansiere atomprogrammet.

I denne sammenhengen er det viktig å huske at USA-alliansens «krig mot terror» også handler om å bekjempe spredningen av atomvåpen, og at verdenssamfunnet derfor må stå samlet for å bevare ikkespredningsavtalen og bekjempe alle forsøk på å utvide atomklubben. Den er allerede altfor stor.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: