Nordic Black Theatre: 25 år mot strømmen

Det er gått 25 år siden Nordic Black Theatre åpna dørene, og lørdag 14. oktober er det nypremiere for jubileumsforestillingen I Am Nina.

Denne saken skrev jeg i anledning tiårsjubileet.

FOTO: NORDIC BLACK THEATRE

Nordic Black Theatre feirer sitt tiårsjubileum i kjent stil: Fire Bob Marley-forestillinger på kulturbåten MS Innvik og stor usikkerhet om teatret får nødvendig offentlig støtte neste år.

Zanzibar 2001: Nordic Black Theatre er på vei til Seychellene med Bob Marley-forestillingen Uprising in Babylon by Bus, da de i tolvte time får en e-post fra øyrikets kulturminister: Bob Marley blir for brennbart midt i valgkampen, så de planlagte forestillingene må dessverre avlyses. Etter at den første skuffelsen har lagt seg gjennomfører teatergruppa allikevel prosjektet på små puber på Seychellene – mot kulturministerens vilje.

Her hjemme har Nordic Black Theatre vært preget av de samme skuffelsene og den samme innbitte trassigheten i ti år. Passende nok feires tiårsdagen med en konsertversjon av det samme Bob Marley-stykket på kulturbåten MS Innvik – der den ligger som en ensom kulturforpost bak Oslo Havnelager i Bjørvika.

– Usmakelig
Og når det opprinnelige hyggelige intervjuet dreier mest mot skuffelse over årets statsbudsjett er det helt i Nordic Black Theatres ånd – for her kommer gleder og skuffelser ofte samtidig.

– Vi trodde virkelig at vi skulle komme inn som en liten del av statsbudsjettet, men igjen ser det altså ut som vi må lete og kjempe for å få de kronene vi trenger, sukker Jarl Solberg, som stiftet teatret hjemme på kjøkkenet sammen med Cliff Moustache.

De visste i går fortsatt ikke om teatret vil få pengene de trenger, for det ser ut som tildelingene er rundt halvannen million kroner mindre enn nødvendig. Kulturdepartementet kunne ikke gi noe klart svar, for støtten inngår som en del av en fordelingspott til Norsk kulturråd.

– Sett i sammenheng med det kulturministeren har sagt tidligere i år er denne behandlingen relativt usmakelig. Men vi er blitt vant til å kjempe.

Solberg og Moustache snakker om departementets handlingsplan «Tiltak for å øke deltagelsen for barn og unge med innvandrerbakgrunn», der det står svart på hvitt at regjeringen vil videreføre teaterskolen.

«Det vil framleis vera ei viktig oppgåve å sørga for at desse får gode vekstkår», skrev dessuten kulturminister Valgerd Svarstad Haugland om Nordic Black Theatre, Samspill og Center for Afrikansk Kulturformidling i forbindelse med en konferanse om kulturelt mangfold i august.

– Det er vanskelig å se hvor de ekstra pengene skal tas fra, og det kan bety kroken på døra for skoledelen. Alle våre eksistensielle kriser har vært utløst av at systemet har gitt inntrykk av at noe skal ordnes, men isteden har vi vært nødt til å slåss så busta fyker hver gang. Men vi har alltid gått styrket ut av de fleste kriser; flyttingen fra Parkteatret og kjøpet av Innvik er for eksempel blitt en fantastisk opptur, sier Solberg.

Drømmer om fly
«Drømmen er at Nordic Black Theatre etter hvert skal bli en liten post på statsbudsjettet», sa Solberg for ti år siden. «Jeg vil jobbe med folk som ikke vet noen ting», sa Moustache – som knekker sammen i latter da vi minner ham på hans utsagn til Aftenposten i 1993. For det var ikke de bevilgende myndigheter han tenkte på da.

– Vi jobber fortsatt med folk som ikke vet noe, men viljen til å drive videre er stor. Vi jobber hele tiden mot strømmen, og har drevet med dette på trass i ti år. Dette er «survival of the weakest», ler Moustache.

Teatret holdt hus i gamle Parkteatret kino på Grünerløkka i ni år, men har nå emigrert til MS Innvik – den tidligere kultur- og teaterbåten som gikk langs kysten på Vestlandet – og ble nedlagt i februar 2001. Moustache sier han har vært fristet til å flagge ut og etablere Innvik som en egen stat iblant.

– Nå er vi om bord i en båt, men vår neste plan er å lage en forestilling i et fly – mens det er oppe i lufta. Om ti år er fly blitt så billige at vi har råd til å kjøpe et, og en i ensemblet er allerede i ferd med å ta flysertifikat. Jeg mener alvor! Folk tar oss aldri på alvor! Du er med, ikke sant? spør Moustache og henvender seg til Solberg.

– Jaja! Det mange umulige ideer som blir mulige når en først setter i gang.

Som Nordic Black Theatre. Vi regner med å se det i lufta om ti år.

Bonus: 1998-sak fra Osloposten om en NBT-relatert forestilling på Det Åpne Teater

Lei av VM i fotball og badestranden? Kulturtilbudet i Oslo går ikke i dvale i juli, men lokker med frodig teater, japanske kultfilmer og sommerkonserter.

– Av gammel vane vises det nesten ikke teater i Oslo om sommeren. Flere mener vi burde spilt Ibsen for turistene, men jeg tror også oslofolk er sultne på noe nytt om sommeren, mener Franzisca Aarflot, som har regi på enakteren Mødre av norsk-zanzibarske Issak Esmail Isakk.

Premiere
Mødre og Lennart Lidstrøms enakter Kjøttsuppen er utmerket har i morgen premiere på Det Åpne Teater på Grønland. Mødre har norgespremiere, men er allerede satt opp to ganger i USA; under The National Playwright Conference i Connecticut i 1996 og på Seattle Fringe Theatre Festival år. Issak ble også belønnet med terningkast fem i Osloposten for stykket Acirfa…Acirfa på Nordic Black Theatre i vår.

– Issak har en annerledes måte å skrive og fortelle teater på, og det er underlig at ingen av institusjonsteatrene har fanget ham opp, synes Anne-May Nilsen, daglig leder på Det Åpne Teater.

Dobbeltforestillingen går hele juli unntatt søndager og mandager, men er ikke alene på teaterfronten i Oslo. Riksrevyen vises frem til 11. juli på Chat Noir (se anmeldelse), elevene ved teaterhøyskolen viser Mowgli» i Frognerparken til 18. juli, og Hildegun Moltubakk kommer tilbake til Smuget de to siste helgene i juli.

Kultfilm
På filmsiden er Cinematekets japanske kultfilmfestival det mest spennende tilbudet. Fra i dag og frem til 16. juli vises 15 spillefilmer fra den japanske undergrunnen, spekket med sex, dop, død og storbyangst. Programmet er tidligere vist i Danmark og Tyskland, mest kjente film er cyberpunk-klassikeren Tetsuo – The Iron Man.

Konsertmessig ligger Oslo i skyggen av alle festivalene, men noen godbiter finnes. På Rockefeller dukker Moby, CC Cowboys, BB King, Jan Eggum og reggae-storhetene Michael Rose og Buju Banton opp i juli, mens Munch-museet vekker til live igjen sine sommerkonserter. Hver lørdag blir det konsert klokka 1300, og førstkommende lørdag starter konsertserien med en hyllest til George Gershwin. Sangerne Ståle Ytterli og Anne Nyborg i samspill med Georg Reiss (klarinett) og Morten Gunnar Larsen (piano) utgjør det musikalske laget.

Heller ikke techno- og klubbmiljøet trenger å rømme hovedstaden i sommer. Den britiske drum’n’bass-stjernen Grooverider gjør et nytt forsøk på Jazid 16. juli, etter en avlyst opptreden tidligere i år. The Church slår til med Summer Series hver lørdag med DJer som Misjah og Tiesto fra Nederland, Mars arrangerer Summerhypnosis VI 25. juli, mens John DEE satser på det nye klubbkonseptet Kongo Club hver fredag.

 

Reklamer

Én kommentar

  1. […] med 25-årsjubileet, @BlackTheatre! #NordicBlackTheatre oyvindholen.wordpress.com/2017/10/10/nor… […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: