Norges første kriminalfortelling var også forfatter Maurits Hansens siste krim.
To år før Edgar Allan Poe ga ut novellen «Mordene i Rue Morgue» i 1841, ofte kalt den første moderne kriminalfortellingen, skrev prestesønnen Maurits Christopher Hansen (1794–1842) det som regnes som Norges første krimroman. Der Poe skrev om den private etterforskeren C. Auguste Dupin i Paris, handler Mordet på maskinbygger Roolfsen om politisjef Johannes Barth på Kongsberg – som etterforsker hva som egentlig skjedde med maskinbygger Roolfsen en mørk novembernatt.
Boken er nå gjenutgitt av Nasjonalbiblioteket, som første utgivelse i serien «NBs krimklassikere» – sammen med kokebokforfatter Hannah Winsnes’ Det første skritt, opprinnelig utgitt i 1844 under psevdonymet Hugo Schwartz.
Men Maurits Hansen sneiet innom krimlitteraturen allerede med 1821-novellen «Den gale Christian», omtalt som «psykologisk grøsser» i Hans Olav Lahlums nye forord, og ga også ut den gotiske krimromanen Keadan eller Klosterruinen i 1825.
Så hvorfor regnes hans siste store kriminalfortelling også som Norges første?
«Hvis man setter det krav til en kriminalfortelling at den skal handle om etterforskningen og oppklaringen av en forbrytelse, og at alt annet i boka – handling, miljø, persontegning – skal være underordnet dette, da er det Mordet på maskinbygger Roolfsen (…) som er den første norske kriminalfortelling,» skrev Willy Dahl i forordet til 1978-utgaven.
Hvilket kanskje også forklarer hvorfor norsk krim snart 180 år senere fortsatt er i overkant sjangertro. Og verdens første tidløse kriminalfortelling heter fortsatt «Mordene i Rue Morgue».
Øyvind Holen 