I dag, fredag 20. oktober, gir Vamp ut albumet La la la – og gir samtidig ut dette «i et helt nytt format for de som strømmer musikk».
Hva slags format? «Albumboken».
Dette er en innbundet bok på størrelse med en klassisk sjutommers vinylsingel, med tekster, bilder, intervjuer og mer info om bandet. Et oppblåst cd-hefte med stive permer altså.
Fint dette, men gruppa Supermale gjorde noe svært lignende allerede i 2013. Les saken om boka Supermale Yourself her, og det komplette intervjuet med Kristian Notland Harnes i Supermale under.
ØH: Det blir jo stadig vanligere for band å komme med film/bok/strikkegenser for å piske opp interesse rundt albumet, men dere har rett og slett valgt å separere boka fra plata, slik at den også står helt på egne bein. Hvorfor?
KNH: Jeg har lenge hatt et inntrykk av at produktene fra de forskjellige kultursektorene står veldig nært, for eksempel kunne det være naturlig for Bjørn Eidsvåg å gi ut en lyrikkbok. På enkelte punkter har musikkbransjen også mye mer kompetanse enn forlagsbransjen, også på elementer som berører bokformatet. Jeg tror vi står i en god posisjon til å skape noe nytt, en type bøker som ikke blir lagd av vanlige forfattere/forlag.
Når man driver med musikk ligger det utrolig nært å lage produkter som har med foto, design og tekst. Vi har en stor verden å boltre oss i, det er merkelig at musikkbransjen er (eller har vært?) så utrolig sneversynte i sine fysiske produkter. For oss handler det om å ta i bruk naturlige virkemidler, la fantasien styre, gjøre ting som er morsomt og la Supermale-konseptet være så stort som navnet tilsier. Det kan være utfordrende å være menneskene som skal manifestere et slikt konsept.
ØH: Er det strømming av musikk som er framtida, tror du vi ganske snart vil slutte å kjøpe album helt og holdent?
KNH: Vi sluttet å forholde oss til kjøp og salg av albumformatet for noen år siden, både fysisk og digitalt. For meg har iTunes vært like betydningsfullt som minidiscen, en blindsone. Vi forholder oss til realitetene og ser mulighetene. Realitetene er vel at norskandel på strømming er nede i 10-15 prosent, i forhold til nærmere 50 prosent i cd-ens storhetstid. Det er en utrolig spennende utfordring. Sammen med økt antall musikkproduksjoner, så er konkurransen om de norske streamsa mangedoblet. Det var enkelt å være musiker på 90-tallet, i dag må vi skjerpe oss.
Personlig hører jeg på mindre musikk i strømmealderen. Jeg sjekker ut mye mindre ny musikk også. Om strømmeformatet blir værende lenge gjenstår å se, men nå går vi all-in her. Det trivelige med strømmeformatet er jo at det kaster av seg så lite penger, at man like gjerne kan gi musikken gratis på Soundcloud. Tidligere var det jo en kostnad å gi musikken bort gratis, i dag er det egentlig bare billig reklame.
ØH: Dere er ikke redd for at boka skal fungere mer som en nevemagnet enn å skape nysgjerrighet rundt musikken? Den er jo litt … unorsk
KNH: Ikke redd, men vi ser at boka gjør det lett for enkelte musikkjournalister/musikere å devaluere musikken. Nå er vi heldigvis trygg på at vi har en plattform som folk setter pris på. Supermale skal være et konsept som er mer enn musikk, jeg tror først og fremst det vil utvide nedslagsfeltet, gjøre nye mennesker interesserte i vår musikk. Så vil det alltid være noen grå nisser som tror at cd-formatet var musikkens opprinnelige format skapt av Gud på den fjerde dagen.
ØH: Plata/boka har vel vært ute en måneds tid, hva slags erfaringer har dere gjort det, når det kommer til oppmerksomhet, salg og distribusjon?
KNH: Angående oppmerksomhet, så er effekten mest synlig i medier vi vanligvis ikke vil nå ut til, for eksemepel magasinet Bunad, men også ved at det har vært lettere å selge inn til tradisjonelle medier, lokalaviser og så videre. Vi har også satt rekord i streaming, men det skal sies at det var forventet. Nye oppmerksomhetskanaler er også de vi har tatt bilde med, som sprer oss via sosiale medier. Det er selvfølgelig også betydningsfullt å være i forlagsdistribusjonen, å være synlig i de store bokhandlerkjedene.
ØH: Nettopp. Så konklusjonen er at en slik utgivelse gir litt motstand i tradisjonelle musikkmedier og økt oppmerksomhet de fleste andre steder, men summen er at man når et publikum som ikke leser plateanmeldelser og bandintervjuer?
KNH: Ja, fin oppsummering! Jeg vil ikke overdrive motstanden, men de virker jo litt usikre på hvordan man skal forholde seg til et slikt produkt. Naturlig nok.
Øyvind Holen 