Er et alternativt julehefte fra 1997 tidenes beste?

Jeg har vært med å kåre de beste moderne norske juleheftene, og min personlige favoritt er heftet jeg trakk fram i min aller første sak om «alternative julestreker» i 1997 (som siden er blitt en årlig tradisjon i D2).

Hele lista over de elleve nominerte og de tre vinnerne kan leses i juleheftet Zelda: Hjem til jul, og 1997-saken under er altså fra årene før Pondus og Nemi fikk egne julehefter.

Juleheftene står sterkt i Norge. Men hvorfor ikke handle brukt eller norsk i stedet for å betale en formue for gamle vitser i ny innpakning?

Knoll og Tott og Fiinbeck og Fia er en like selvfølgelig del av jula som kaker, presanger og juletre. Men får vi valuta for pengene når vi handler julehefter?

– Med unntak av tegneserier som Tommy og Tigern rommer ikke akkurat juleheftene det jeg vil kalle bra tegneserier, mener serieskaper Rune Borvik.

Brukt og billig
Vi møter Borvik i bruktbutikken Spøk og Spenning på Grünerløkka. Her selges julehefter fra 80- og 90-tallet for tre kroner per stykk, og mer er de kanskje ikke verdt. Eldre julehefter er noe dyrere, og skal du ha tak i det første Knoll og Tott fra 1912 må du fram med tusenlappene.

Men Rune vil helst vi skal kjøpe norske serier til jul. For selv om nordmenn bare slås av japanerne i seriekonsum per innbygger, utgjør norske serier bare to prosent av salget.

– Jeg kjøper bare ett julehefte i år, og det er To trøtte typer av Christopher Nielsen, forteller Borvik.

I To trøtte typer julespessial! får vi feire jul sammen med Nielsens figurer Odd og Geir. Duoen er mer opptatt av å få seg en dose speed enn julepresanger. I stedet for engler, julelys og dårlige vitser er serien krydret med knark, vold, fengselsceller, brekk og figurer som Kælle og Heler-Hans som gjør jula svært utrygg for besteborgerne.

Borvik er også i ferd med å lage en juleserie for Narvesens nye internettsatsing på tegneserier. I hovedrollen finner vi den freske østkantdama Fia Mia, som også har fått sitt eget hefte med samme navn fra Jippi forlag.

Undersak: Norsk i ruter
Rampungene Knoll og Tott kan trygt pensjoneres til fordel for vinterens norske serieutgivelser.

Rune Borvik
Fia Mia nr. 1
Jippi forlag 1997

Østkantjenta Fia Mias kamp for å få tak i Roskilde-billett er underholdende, enkelt fortalt og lettlest. Men historien er noe tynn, og Borvik er på nippet til å tippe over i krampekulskuffen, med for mange henvisninger til Grünerløkka, kule band, kunstnere og annet. Den mer absurde og personlige «Are sida av Pæddekommen» fra Sarpsborg fungerer faktisk langt bedre.

Christopher Nielsen
To trøtte typer julespessial!
No Comprendo Press 1997

Herr Nielsen er uten tvil Norges dyktigste og mest underholdende historieforteller. «Hvit jul» er en saftig og utrolig morsom historie om hvordan det meste går galt for duoen Odd og Geir i jakten på dop til jul.

Christopher Nielsen
Weltschmerz nr. 6
No Comprendo Press 1997

Produktive Nielsen gir seg ikke. Weltschmerz lykkes på grunn av «Mens vi venter på dommedag», der Nielsen driver gjøn med alt fra eksperimentelt teater til hip osloungdom i 20-åra. «El-mek A/S» er en brutal morsom versjon av arbeidslivet, mens Nielsens Disney-vri på bibelhistorien ikke synker helt inn.

Knut Nærum
Sofaland
No Comprendo Press 1997

Ola A. Hegdal
På kloden bind II
No Comprendo Press 1997

Knut Nærums serier fra Ny Tid om journalist Rita Bloid får sin sjette samling. Nærum har forlatt den mer direkte satiren til fordel for et lengre eventyr nede i en stuesofa. Grepet er spennende, men jeg savner Thorbjørn Jagland, Anne Holt og de andre politikerne litt. Ola A. Hegdals stripe På kloden går i Universitas, og en ny samling med småfilosofisk humor gjør seg også bra i julestria.

Forresten nr. 4
Jippi forlag 1997

Gateavisas tegneserie-extra: Psykose
Futurum Forlag 1997

Tidligere var Forresten Gateavisas tegneserieekstra. Nå er Forresten på egen hånd, mens Gateavisa igjen er på banen med Psykose. En sammenligning er uunngåelig, og Psykose blir noe b-preget i forhold til det fine nummeret av Forresten. Begge heftene rommer både bra og dårlig fra en bråte tegnere, men godbitene står nok tettest i Forresten.

Opprinnelig publisert i Osloposten.

 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

%d bloggere like this: