Musikkeksport anno 2002: This is Norway

«Et lite stykke Norge» oppsummerte jeg i anmeldelsen av den eksportrelaterte samleren This is Norway i 2002. Med vekt på lite.

Diverse artister
This Is Norway
Rec 90 2002
3/6

This is middelmådig.

I dag går det ikke en måned uten at så forskjellige band som Röyksopp, Kings of Convenience, Span, Gluecifer eller Jaga Jazzist roses i europeisk musikkpresse. Nettopp derfor blir forventningene ekstra store når du kaller en samleplate for This Is Norway, og skuffelsen like stor når den bare viser en liten del av bildet.
Denne samleren er spunnet rundt Rec 90-artister som Poor Rich Ones, Sister Sonny og Magnet. Greit nok, men da hjelper det ikke at brorparten ellers består av unge menn med melankolsk pop i bagasjen (St. Thomas, Lano Places, Whopper, Emmerhoff og så videre).

Det føles derfor som en lettelse når Surferosas discopop og Jaga Jazzists lekenhet bryter monotonien. Norge anno 2002 er langt mer enn dette.Høydepunkter: «Airborne» (Jaga Jazzist), «Disco Love» (Surferosa), «Cornerman» (St. Thomas).

Opprinnelig publisert i Aftenposten.