Øyvinds julekalender, luke 6: Ms. Marvel og de mangfoldige superheltene

USA fikk ikke sin første kvinnelige president, men likestilling og mangfold står sterkere enn noensinne i superheltenes verden.

I oktober 2016 prydet den ferske superhelten Ms. Marvel coveret på Village Voice, som symbolet på det økende mangfoldet i amerikanske superhelttegneserier. Oppskriften bak er den samme som da Peter Parker ble Spider-Man i 1962: Man tar en nerdete, usikker tenåring som får overnaturlige krefter, uten at evnen til å bekjempe onde krefter er til hjelp når man skal takle hverdagen som keitete tenåring.

Det nye er at denne utgaven av Ms. Marvel, pakistanskamerikanske Kamala Khan fra Jersey City, er en muslimsk jente som også som superhelt føler seg som «Kamala med de rare matreglene og den sprø familien».

Ms. Marvel ble skapt av blant andre muslimske Gwendolyn Willow Wilson og den pakistanskamerikanske redaktøren Sana Amanat, og da Amanat i fjor vinter deltok på «Women’s History Month» i Det hvite hus, sa president Barack Obama at «Ms. Marvel er kanskje din skapning, men jeg tror at for mange unge gutter og jenter er Sana en ekte superhelt». Den første Ms. Marvel-samlingen vant den prestisjetunge Hugo-prisen og klatret til topps på bestselgerlistene.

Maktens kvinner
Ser man bort fra den spesielle historien om Wonder Woman, der psykologen William Moulton Marston og kona Elizabeth Holloway blant annet hentet inspirasjon fra feministen Margaret Sanger, ble superheltenes feministiske revolusjon innledet i 1970-årene, da engelskmannen Chris Claremont tok over X-Men.

Der kvinnelige Marvel-heltefigurer som Invisible Woman og Wasp kunne gjøre seg usynlig og krympe, ble nå Storm og Phoenix i X-Men langt mektigere enn sine mannlige kolleger. Det endte riktignok med at Phoenix holdt på å utrydde hele universet – men det er en annen historie.

Siden har likestillingens krefter bølget frem og tilbake i Gotham, Metropolis og Spider-Mans New York, og i 2017 er det ikke vanskelig å påstå at mange av de mest interessante superheltene er kvinner. I DCs verden er Harley Quinn blitt et ikon, et fascinerende balansepunkt i den evige kampen mellom Batman og Jokeren, ikke minst etter at figuren ble revitalisert av ekteparet Amanda Conner og Jimmy Palmiotti i 2013. For halvannet år siden relanserte DC alle månedsheftene sine under paraplyen «Rebirth», der forlaget satser tungt på både Wonder Woman, Batwoman og Superwoman, samt tenåringene Supergirl og Batgirl.

Lego-feminisme
De nye tegneseriene er også i ferd med å få ringvirkninger. Legos samarbeid med DC Comics ga oss i 2016 også et knippe kvinnelige superhelter og -skurker. Først ut var Batgirl og Harley Quinn, flere fulgte i 2017. Figurene får følge av animasjonsfilmer, nettspill, en app og en egen Fifth Harmony-sang; her siktes det mot både «tweens» og «teens».

Så er da disse klossete superheltene tenåringsutgaver av sine voksne forbilder, noe som understreker hvordan tegneseriebransjen – endelig, vil mange si – har fått øynene opp for at tegneserier om superhelter ikke bare trenger å appellere til tenåringsgutter. I The Batgirl of Burnside har Barbara Gordon flyttet til Gothams hippeste strøk, og bruker like mye tid på selfies, sosiale medier og kaffebar, som å bekjempe kriminelle.

Nå er riktignok de fleste forfatterne og tegnerne fortsatt hvite menn, men også her er det bedring å spore: Ms. Marvel skrives fortsatt av Wilson og Kelly Thompson skriver den nye serien om den kvinnelige Hawkeye. Gail Simone har skrevet Wonder Woman og Batgirl; Erica Hendersons strek gjør den ferske serien The Unbeatable Squirrel Girl til et skikkelig friskt pust i superheltfloraen. Og i 2012 ble Becky Cloonan den første kvinnelige tegneren for Batman-heftet siden starten i 1940.

Bakpå filmbransje
Der tegneserie- og leketøysbransjen ser fremover, henger den innbringende filmbransjen nå plutselig etter. Der bølgen av Marvel-filmer føltes frisk og nyskapende tidlig i 2000-årene, er det et mysterium at Marvel ennå ikke har klart å gjøre noe skikkelig på filmlerretet med et av sine sterkeste kort: Scarlett Johansson i rollen som den beinharde russiske spionen, ballettdanseren og superhelten Black Widow.

DC-filmene er heller ikke kommet lenger enn at Wonder Woman»-filmen, basert på heltinnen som ble skapt i 1941, først kom sommeren 2017 – og ble en kassasuksess.

I mellomtiden kan blikket rettes mot tegneseriene, der en ny superverden har vist seg å være mulig. Ms. Marvel er blitt muslim, den nye Spider-Man er halvt svart og halvt latino, Iceman i X-Men er homofil, mens den nye Iron Man også er en jente. Og den steinrike superskurken Lex Luthor er blitt president.

Eller skjedde det i virkeligheten?

Opprinnelig publisert i D2.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: