Øyvinds julekalender, luke 16: Prima Sekunda

En fotnote til torsdagens Jippi-luke: Er det flere enn meg som savner tegneseriene til Sven Tveit og Jarle Grinde? 

Jarle Grinde og Sven Tveit
Prima Sekunda: For folk flesk 1996 – 2001
Jippi Forlag 2001

Fin samling absurd satire.

Prima Sekunda-universet er nesten som vårt, men bare nesten. I løpet av fem år har herrene Jarle Grinde og Sven Tveit skapt en alternativ virkelighet der politikere og kulturpersonligheter snakker rett fra levra, uten dikkedarer – og gjerne uten hjerneceller iblant også.

Prima Sekunda startet i Bergens Tidende høsten 1996 som en særnorsk kopi av Berke Breatheds Bloom County og Outland – med et fargerikt persongalleri bestående av fjærkre, flaggermus, griser og forsofne menn.

Gjennom årene har lett forkledde øvrighetspersoner kuppet serien, og det med et svært heldig og ikke så lite æreskjellende resultat. At ingen har anmeldt serien for injurier er enten et tegn på stor takhøyde blant norske kjendiser og politikere, eller en bekreftelse på at ingen av dem leser tegneserier.

Brorparten av denne etterlengtede samlingen er hentet fra de siste års bedrifter; bare fem sider er fra seriens to første år. I dag er Prima Sekunda en til tider svært vellykket miks av Bloom Countys surrealisme og Knut Nærums satiriske klo, filtrert gjennom en Monty Python-aktig sans for absurd humor.

Resultatet er en virkelighet der politikk og underholdning er fullstendig rørt sammen. Carl I. Hagen brøler «øøyschtaiinn» til Øystein Hedstrøm på «Lille Lørdag»-manér, Terje Søviknes fremstår både som Eli Hagen i drag og Trollmannen fra Os, Odd Nerdrum og Kiki Sørum er genspleiset til samme person og Ivar Hoff er den allvitende og lettkledde guruen Ravi Ffoh. På sitt beste er dette strålende burlesk humor med politisk piskesnert.

Men sammenlignet med Knut Nærums ypperlige Bloid, lever serien fortsatt opp til sitt navn: «Førsteklasses annensortering». Både Nærum og Grinde skriver ut fra et klart venstreradikalt utgangspunkt, men der Nærum makter å skyte blink både til høyre og venstre er Prima Sekunda mer endimensjonal i sin politiske satire.

Carl I. Hagen og Kjell Magne Bondevik er yndlingsofrene, og spesielt Fremskrittspartiet får gjennomgå. Siv Jensen strør om seg med oljepenger, Vidar Kleppe har hovedrollen i en Frp-utgave av Kafkas Prosessen, Øystein Hedstrøm vandrer rundt uten bukser og så videre. Det er naturlig nok fristende å fokusere på kaoset i Fremskrittspartiet, men det er samtidig et enkelt mål. Og det føles nesten slik at Grindes ville innfall ikke kan overgå virkeligheten i Frp.

Tegner Sven Tveit har virkelig utviklet sin strek med sjumilssteg. Fra en famlende og lite detaljrik start med tamme bakgrunner, står han i dag frem som en av Norges beste karikaturtegnere. Kåre Willoch som baby, Kjell Magne som Forrest Gump, Ari Behn som blekfet dandy og en avkledd Mini og Ernst Lersveen i tv-studio – alle tegnes de med nådeløs ondskapsfullhet, og ingen slipper unna. Serien er dessuten svært lekkert fargelagt.

Prima Sekunda nærmer seg noe stort, men duoen bør utvide sitt satiriske nedslagsfelt – noe som klart kommer frem i den spesialtegnede innledningen.

Her anklages Prima Sekunda-figurene av Valgerd Svarstad Haugland i rettssalen og juryen består av Kjell Magne, Helge Jordal, Ludvig Nessa, Børre Knudsen, Terje Søviknes og Carl I. og Eli Hagen. Ganske enkle mål for politisk satire, spør du meg.

Skal Prima Sekunda konkurrere med Bloid i førstedivisjon, burde de fornærmedes rekker være langt større.

Jarle Grinde og Sven Tveit
Prima Sekunda spesial: Yes, prima minister! 
Jippi Forlag 1999

Prima bagatell.

Etter ganske nøyaktig tre år i tid&sted heftedebuterer omsider JarleGrinde og Sven Tveits rabulistiske Prima Sekunda, men bladet er lite mer enn en trivelig bagatell.

For dette er ingen samling av duoens beste halvsider fra BT, men et 16 siders langt A5-hefte om Andy Andenes’ vei til statsministerstolen.

Timingen opp mot høstens kommunevalg er kanskje ikke all verden, og Grinde og Tveit serverer mer billige glis enn politisk satire, men serien har både sjarm og humør. Tveits tegninger er som vanlig prima vare, mens Grinde langer ut spark til høyre og venstre.

Jarle Grinde og Sven Tveit
Forresten presenterer: Izipizi
Jippi Forlag 1998

Heftedebuten til duoen bak Prima Sekunda fra Tid & Sted er overraskende svak.

Det er ikke mange år siden manusforfatter Jarle Grinde og tegner Sven Tveit fant tonen sammen. De siste årene har de stadig utviklet seg til lovende serietalenter, som lesere av Tid & Sted sikkert har lagt merke til.

Jeg har ventet i spenning for å se hva radarparet ville finne på i et helt hefte, og nettopp derfor er det ekstra skuffende å konstatere at heftedebuten ikke holder mål.

De fem historiene her er forbausende retnings- og poengløse, og langt svakere enn tidligere sterke bidrag i antologien Forresten.

Grinde og Tveit klarer ikke å gi personlighet eller troverdighet til sine figurer. De er overflatiske, og vi verken liker eller misliker dem. I «Salami ved reisens slutt» lammes Bitten og Frank når deres biltur ender i kollisjon med en møtende buss. Den påfølgende vendettaen mot passasjerene på bussen er verken morsom, sjokkerende eller rørende; og ingen av figurene blir mer enn skisser.

Det nærmeste Grinde og Tveit kommer en spennende figur er Psykobesse, en lettere psykotisk og psykedelisk åndsfelle av Odd Børretzen. Men figuren skusles bort i en platt og overtydelig historie om bruspulvernarkomane barn.

Et annet stort problem er at historiene aldri kommer i mål. Oppbyggingen er grei, men fortellingene er blottet for overraskende sluttpoeng. Ærlig talt så har de egentlig ikke noe sluttpoeng i det hele tatt.

Historiene renner bare ut i sanden med skuffende antiklimaks. De svake plotene trekkes også ut over langt flere sider enn de tåler. Resultatet er at Izipizi er blitt en svært mager leseropplevelse.

Men noe skryt fortjener bladet. Sven Tveit har en utmerket forteller -og tegneteknikk. Alle historiene flyter lett av gårde, samtidig som Tveit utfører mange vellykkede sidedesigneksperimenter.

Visuelt fungerer Izipizi, det er bare synd at Grinde og Tveit ikke har noe å fortelle.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: