Øyvinds julekalender, luke 21: Z for Zombie

Her er hele intervjuet mitt med Andreas Rønning, som fikk med seg tegneren Trond Kulterud og laget den 232 sider lange tegneserieromanen Z for Zombie: A Christmas Carol av Rønnings filmmanus.

Les D2-saken her.

ØH: Du kaller Z for Zombie et julehefte, er det tilfeldig at det endte opp slik eller tenker du at de klassiske juleheftene trenger ny konkurranse?

AR: Det er tilfeldig. Juleheftene blir styrt av de større forlagene. Jeg var aldri under noen illusjon om at jeg kunne by dem på konkurranse.

AR: Tegneserien som kunstform opplever vanskeligere tider, men det er fordi innholdet ikke holder tritt med utviklingen i samfunnet. Det er en stund siden Knoll og Tott og Stomperud hadde bred appell for å si det sånn og da kan man ikke være overrasket over at det ikke selger. Du har gode unntak som Krüger & Krogh og diverse tegneserier i landets aviser, men i stor grad handler dette om at det er en veldig liten gruppe som holder på med dette. Det er altruisme i bunn og outlierene, som i alt annet, er få.

ØH: Historien begynte som et filmmanus, når var det du innså at det neppe ville bli film og klarte å snu fortvilelsen til pågangsmot i et nytt medium?

AR: Nå har ikke toget gått for at denne historien kan bli film. Det jeg og Trond Kulterud har gjort er å bildesette en historie jeg har skrevet. Jeg har mange spillefilmprosjekter som jeg holder på med – mange – i forskjellige stadier. Men prosessene er lange, så dette satte jeg i gang med for å ikke gå på veggen. Ikke det at jeg trengte enn hobby (med fire barn i huset), men behovet for å se noe presset seg fram.

Når man bare jobber med ting som bare er oppi hodet, så er det allright – en gang i blant – å se en fysisk manifestering av tankene. Jeg startet på dette prosjektet fordi jeg er en gammel tegneseriefantast. Dette var en guttedrøm. Bucketlist! Fortvilelsen er det nok samboeren min som har copyright på. Det at det har tatt sju år og kostet ganske mye mer enn en fin bil, karakteriserer vel dette mer som en hobby som har spunnet ut av kontroll.

ØH: Og var du klar over hvor mye arbeid det er å lage en så omfattende tegneserie?

AR: Nei.Jeg har fått en helt ny respekt for alt som lages av tegneserier. Hadde jeg visst hvor mye jobb dette var og hvor mye det ville koste, så hadde jeg aldri satt i gang. Den arbeidsmengden jeg påførte Trond har jeg dårlig samvittighet for. Z for Zombie hadde ikke vært noe uten hans arbeidsmoral eller strek. Jeg ante lite om at jeg sikkert nå kunne disputert dette i en doktorgradsavhandling.

ØH: Oppsto manus i kjølvannet av suksessen til Død snø? Har du noen tanker om hvorfor denne filmen på ingen måte førte til noen norsk bølge av lignende skrekk/action (det var vel Fritt vilt som skapte en bølge)?

AR: Jeg digger Død snø! Tommy tok en sjanger og gjorde noe originalt med den. Det er sjeldent. Zombiesjangeren er en subsjanger til skrekkfilmen. Fritt vilt er en skrekkfilm og det er enklere (billigere) å lage en ren skrekkfilm, enn å måtte lage masse zombiekostymer og få det til å se bra ut. Det har med økonomi å gjøre, tror jeg.

Jeg er ikke spesielt opptatt av zombier, jeg er opptatt av drama. Du kan fjerne alle zombier fra Z for Zombie og historien fungerer emosjonelt. Det var noe med Julenissen og hans helgenstatus og udødelighet som gjorde at jeg utdypet ham inn i en zombieverden. I tillegg er jo Jesus en zombie (han sto opp fra de døde), og det religiøse inn i julen harmonerer bra.

ØH: Har det vært frustrerende å utforme en historie innenfor en nisje der ting og ideer er i rivende utvikling? Jeg tenker på den voldsomme zombiebølgen vi har sett mens dere har jobbet med serien. Selv Julenissen har ikke sluppet unna, Grant Morrison tok jo for seg ham.

AR: Zombie-sjangeren har vist stayerevne slik westernsjangeren har klart det. Gode historier vil alltid gå bra, som regel, uansett sjanger. Jeg har selvtillit på at Z for Zombie-historien fungerer på det emosjonelle planet – etter min smak for hva som lager en god historie. Det er det som er viktig. Det går ikke an å løpe etter noen andres smak eller trend når du skal jobbe ut lange historier. Det er et sjansespill, og hvis dette går til helvete vil jeg i hvert fall ha trygghet i at jeg laget den historien som var riktig for meg. Hvis det går til helvete og du har løpt etter alle andre, så er det i hvert fall bortkastet tid.

ØH: Har du et håp om at tegneserien kan puste nytt liv i filmdrømmen?

AR: Helt klart, men akkurat nå er jeg videre på andre historier. Det er opp til andre å avgjøre om dette fortjener livets rett i filmform. Spillefilmer tar laaaaang tid. Forrest Gump tok tolv år fra hitbok til hitfilm. Jeg sammenligner ikke, men det er ingen ting som heter å gi opp. Man vet aldri og det er vel også det som er forbannelsen.

ØH: Og ikke minst, er dette også ditt farvel til tegneseriene – eller kan vi forvente oss mer?

AR: Vi har løpt ett maraton og trenger litt restitusjon. Jeg har mange flere løp i kroppen og trener hver dag. Hvis jeg skal lage en ny tegneserie, så kommer det nok mer til å ligne et halvmaraton eller kanskje til og med 400 meter hekk. Det som er sikkert er at Wayne Gretzky vet hva han prater om: Man bommer på 100 prosent av de skuddene man ikke tar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: