Øyvinds julekalender, luke 24: Årets alternative julehefter

Her er alle de åtte bøkene jeg tipsa om i D2 tidligere i desember. Alle er utgitt på norsk i høst, med unntak av Arsène Schrauwen – som kom på vårparten.

Eldre tips i samme gata finner du her.

Art Spiegelman
Maus: En overlevendes fortelling
Minuskel Forlag

«Venner? Hvis du låser dem sammen inne i et rom uten noe mat i en uke … da kan du se hva det betyr. ‘Venner’,» sier faren da hans ti år gamle sønn gråter fordi vennene løp fra ham. Med dette barndomsminnet innleder Art Spiegelman historien om sin far, Vladek, som overlevde Auschwitz. Dette er farens fortelling om Holocaust, men også historien om sønnen som nøster opp historien i et forsøk på å forstå sin far. Maus er et mesterverk du må lese selv, men også gi videre til neste generasjon – tilgjengelig igjen i ny oversettelse.

Les mer om Maus her.

Riad Sattouf
Fremtidens araber: Barndom i Midtøsten (Del III: 1985-87)
Minuskel Forlag

Fransk-syriske Riad Sattouf hadde sjonglert stripeserier i Charlie Hebdo med to suksessfulle spillefilmer da han i 2014 begynte å lage tegneserie av egen oppvekst i Libya, Syria og Frankrike. Selvbiografien ble en sensasjon i Frankrike, og nå er tredje bind ute på norsk. Grunntonen er humoristisk, men det er hans syriske fars historie som sitter igjen. Hans urokkelige tro på at han bidrar til å skape en lysende, panarabisk fremtid, ved å flytte hjem med familien, er tegneseriens tragikomiske sentrum.

Olivier Schrauwen
Arsène Schrauwen
No Comprendo Press

Belgiske Olivier Schrauwen lover også å fortelle historien om sin egen familie, men det tar ikke mange sidene før du forstår at denne skildringen av bestefarens reise til en navnløs koloni i Afrika er noe helt annet enn sakprosa. Arsène ankommer en tilsynelatende velfungerende koloni, som fremstår «som en gjennomsnittlig småby i Flandern på en varm sommerdag». Men det koker under overflaten, og tegneserien fremstår som den belgiske kolonihistorien gjenfortalt som surrealistisk febermareritt. Denne vil stå igjen som en av 2010-årenes store tegneserieromaner.

Tor Ærlig
Superfast 3000
Jippi Forlag

Etter ungdomsbøker og stumme tegneserier vender Tor Erling Naas tilbake til rekken av ambisiøse tegneserieromaner han påbegynte med «Ser du meg nå?» (2006). Den mislykkede studenten Pål gjør lite annet enn å sluke selvhjelpsbøker, men rykkes ut av stillstanden da han snubler over kassert CIA-teknologi som gjør reiser i «det indre rom» mulig. «Superfast 3000» er en både bokstavelig og metaforisk reise dit vi alltid er alene, i vårt eget hode; akkurat sært nok til at Tor Ærlig beholder statusen som en av Norges mest undervurderte serieskapere.

Mer om Tor Ærlig her.

Flu Hartberg
Fagprat: Utenfor boksen
Cappelen Damm

Er Fagprat dagens beste avisstripe? Flu Hartberg er iallfall den i bransjen som prøver både best og hardest på å lage dagsaktuell satire, og da er det ikke vanskelig å tilgi at det iblant sklir ut i blødmer, ordgyteri og oppbrukte ofre som middelaldrende vestkantmenn med jumperen rundt livet. Men Hartbergs svake sider ville ha vært høydepunkter i katalogen hos de fleste andre norske vitsetegnere. I denne tredje samleboken befester Fagprat sin posisjon som en verdig arvtager etter Knut Nærums dypt savnede satireserier.

Mer om Flu Hartberg her.

Jillian og Mariko Tamaki
Den sommeren
Cappelen Damm

Det er gledelig at de etablerte bokforlagene satser mer på tegneserier, men de er også fanget i gamle rammer. En tegneserie om ungdom skal ikke bare leses av ungdom, noe denne kanadiske tegneserieromanen er nok et eksempel på. To ferievenninner snuser på puberteten, og forvirres av nye og vanskelige følelser i møte med voldelige skrekkfilmer, foreldrenes problemer og et opprivende sjalusidrama blant eldre ungdommer. Dette er ikke noen «ungdomsroman», men en sterk opplevelse for lesere som både er eller har vært tenåringer.

Magnhild Winsnes
Hysj
Aschehoug

Animatør Magnhild Winsnes bokdebuterer med en vakker skildring av vennskap og gryende pubertet. Hanna vil fiske krabber, samle insekter og klatre i det samme treet som forrige sommer, mens ferievenninnen Siv er blitt mer opptatt av og sitte å prate, tøye grenser og henge med de større jentene. Gradvis forstår Hanna at også hun forandrer seg, og at løgn er et viktig redskap på veien mot voksenlivet. Et sjarmerende oppvekstfragment, men den pløyer ikke like dypt som Den sommeren.

Ida Neverdahl og Øystein Runde
Hvordan kan Los Angeles knuse hjertet mitt?
Jippi Forlag

Tegneserien Moskva (2015) var både crazy reiseskildring og en rørende fremstilling av et plutselig vennskap mellom to forskjellige kunstnersjeler. I oppfølgeren flytter Ida Neverdahl til Los Angeles, på jakt etter karrieren, kjærligheten og selvstendigheten. En ærlig og inderlig selvbiografisk tegneserie, som ikke er barndomsminner, har lenge vært mangelvare i Norge. Øystein Rundes besøk som LA-turist med stjerner i øynene blir kanskje mer en avsporing enn utdypning av historien, men visuelt sett ender dette som en fargesprakende fest.

Mer om Ida Neverdahl her. Mer om Øystein Runde her.

Erik Falk (red.)
Forresten nr. 31
Jippi Forlag

Erik Falk har vært redaktør for Forresten siden antologien samlet trådene fra tre fanziner i 1995, og overgangen til årbok i 2013 fastslo antologiens rolle som den beste oppsummeringen av hva som skjer i Tegneserie-Norge utenfor stripeserienes verden. Og akkurat idet man føler at vel mange av årets bidrag er selvbiografiske vignetter om aldring, dukker det opp ferskere navn som Thomas Falla Eriksen og Didrik Magnus-Andresen – med en mer episk klo, inspirert av europeiske klassikere.

Mer om Forresten her.

Kristoffer Kjølberg
En som het
No Comprendo Press

Er Kristoffer Kjølberg mesterhjernen i tegneserie- og kunstkollektivet Dongery? Bendik Kaltenborn gjør internasjonal tegnekarriere, Flu Hartberg har bredest nedslagsfelt her hjemme, Marius Molaug gjør suksess med barnebøker, Sindre Goksøyr har tyngst rockekred og Anders Damonso biter seg fast i billedkunstverden. Men det er denne samlingen med Kjølbergs serier. tegninger og collager som er årets beste oppsummering av den absurde humoren og de motkulturelle refleksene som har utgjort ryggraden i Dongery i 20 år.

Mer om Dongery her.