Lørdag 17. februar spiller Turbonegro på Rockefeller, i anledning det nye albumet RockNRoll Machine – utgitt nærmest på dagen 20 år etter Apocalypse Dudes.
Jeg trodde jeg hadde lagt ut alt jeg har skrevet om bandet tidligere, som her, her og her, men hadde glemt at jeg anmeldte Retox.
Trolig fordi selve plata også var en lettglemt affære.
Turbonegro
Retox
Scandinavian Leather Recordings/Universal 2007
3/6
Prøver litt for hardt.
Klaus Voormanns fabeldyr som fortærer seg selv på Scandinavian Leather-omslaget er en fin beskrivelse av Turbonegros reinkarnasjon. Bandet som knabbet fra The Ramones, AC/DC, Kiss, Alice Cooper, David Bowie og Black Flag, låner nå mest fra seg selv.
Retox minner om den allsangvennlige punkrocken fra Ass Cobra, men som med kopimaskiner og opptakskassetter er dette en falmet utgave. Bandet spiller tett og fett og Knut Schreiner briljerer, men hvor er mystikken? Selv om Hank von Helvete synger om skitten sex, hakekors, gladvold og satanister, vil ingen øyenbryn heves.
Og punkestetikken til billedkunstnerne Matias Faldbakken og Gardar Eide Einarsson forsterker bare følelsen av at bandet her har laget et påkostet hyllestalbum til seg selv.
«Welcome to the Garbage Dump», «Boys From Nowhere» og Schreiners heavy metal-eksesser på «No, I’m Alpha Male» gnistrer, men Oslo-hetsen i «We’re Gonna Drop the Atom Bomb» minner mest om Black Debbaths «Mongo Norway».
Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.
Øyvind Holen 
